Legeforeningen takker for muligheten til å komme med innspill i denne høringen. Vi har i anledning høringsuttalelsen hatt tett kontakt med Akademikerne, og ønsker først og fremst å gi full tilslutning til deres høringsuttalelse. Dernest har vi enkelte kommentarer som angår en del av den medisinske forskningen som ikke omfattes i særlig grad av instituttene.
Modellen med oppdragsforskning finansiert av næringslivet er i liten grad dekkende for faget allmennmedisin. Økonomien i norsk allmennpraksis er en bunden økonomi knyttet til forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege. Det settes av noen midler til allmennmedisinsk forskning gjennom Allmennmedisinsk Forskningsutvalg og Allmennmedisinsk forskningsfond. Det er usannsynlig å se for seg at kommuner eller fastlegekontor skal kontakte forskningsinstitusjoner for å fullfinansiere forskningsprosjekter. Det allmennmedisinske forskningsmiljøet er lite og sårbart for endringer i finansiering. Pr i dag består dette av allmennmedisinske avdelinger ved universitetene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo og deres tilhørende allmennmedisinske forskningsenheter. Nasjonalt senter for Distriktsmedisin, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Antibiotikasenteret i primærhelsetjenesten er langt på vei offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. Det gjøres også allmennmedisinsk relevant forskning ved NORCE i Bergen og SINTEF med base i Trondheim. Da gaveforsterkningsordningen i regi av Norges Forskningsråd opphørte, rammet dette de allmennmedisinske forskningsmiljøene hardt.
1. Hvilke roller skal forskningsinstituttene ha i forsknings- og innovasjonssystemet og hvilke kunnskapsbehov skal de dekke?
- Den allmennmedisinske pasienten er annerledes enn pasienter i spesialisthelsetjenesten. Pasienter kommer til fastlegen tidligere i sykeforløpet enn det pasienter på sykehus gjør. Milde og/eller atypiske symptomer er vanlige tidlig i et sykdomsforløp. Det trengs mer forskning for å understøtte framtidig god allmennmedisinsk praksis.
- Forskning i spesialisthelsetjenesten gjøres på enkelttilstander. Hos fastlegene kommer pasienter med et bredt spekter av tilstander, kombinasjoner av tilstander og behandlinger som gjør at disse pasientene blir utelukket fra forskningsprosjekter i spesialisthelsetjenesten. Fordi kunnskapen ikke alltid er overførbar fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten, trengs et betydelig løft på forskning i denne sektoren av helsetjenesten.
- Fastlegen har en sentral rolle i norsk helsetjeneste. Fastleger forvalter en betydelig del av velferdsstatens goder som sykelønn gjennom sykemelding, eller medisinering gjennom blåreseptforskriften. Samtidig ser vi utfordringer knyttet til endringer i demografien. Dette stiller stadig tøffere krav til prioritering av ressursene i helsetjenesten. Medisinske framskritt gjør at flere lever lengre med flere sykdommer. Polyfarmasi blant eldre har blitt en ny trussel mot eldrehelsen som helsetjenesten må forholde seg til. Den teknologiske utviklingen har gjort at fastleger har vært tidlig ute med å bruke elektronisk pasientjournal, men også ultralyd og kunstig intelligens som blant annet tale til tekst. Antibiotikaresistens er en annen samfunnstrussel, hvor fastleger er ansvarlige for en betydelig andel av forskrivningen i Norge. Allmennleger er en sentral del i nasjonal helseberedskap gjennom legevakt. Forskning på allmennpraksis må skje i allmennpraksis.
Se forøvrig høringsuttalelse fra Akademikerne
2. Hvilke rammebetingelser må være på plass for at forskningsinstituttene skal løse oppgavene på best mulig måte?
- Legeforeningen mener at en forutsigbar grunnfinansiering må være til stede for de allmennmedisinske forskningsmiljøene skal overleve. Det er ikke mulig å se for seg næringslivsfinansiert forskning på den allmennmedisinske pasienten.
- Det er viktig at finansieringen av Allmennmedisinsk Forskningsutvalg og Allmennmedisinsk forskningsfond videreføres og forsterkes for å sikre en kunnskapsbasert utvikling av faget allmennmedisin.
- Gjeninnføring av gaveforsterkningsordningen eller tilsvarende er svært viktig for å incentivere innhenting av ekstern finansiering av de allmennmedisinske forskningsmiljøene. Dette vil også ha en overføringsverdi til andre, mindre forskningsmiljø på tvers av andre samfunnssektorer
Se forøvrig høringsuttalelse fra Akademikerne
3. Hvilke implikasjoner bør gjennomgangen ha for framtidig organisering og strategisk oppfølging av instituttene?
Framtidig organisering og finansiering må sikre en bærekraftig økonomi for disse enhetene og deres ansatte.
Se forøvrig høringsuttalelse fra Akademikerne
4. Bidrar dagens grunnbevilgningssystem til å støtte opp om formålene til instituttene eller bør det gjøres endringer? I så fall, hvilke endringer?
Se høringsuttalelse fra Akademikerne.
5. Hvilke utfordringer og muligheter ser instituttet for sin egen virksomhet de nærmeste årene?
Se høringssvar fra Akademikerne.