Et element som fagforeningene krever er innføring av ordning med avtalefestet pensjon (AFP). I denne artikkelen finner du informasjon om hva AFP i privat sektor er.
AFP er en tariffestet ”tidligpensjonsordning” i privat sektor. Ordningen etableres ved at den nedfelles i en tariffavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Tidligpensjonsordninger kan etableres på ulike måter. AFP-ordningen i privat sektor ble etablert mellom LO og NHO (også kalt LO-NHO ordningen). Denne ble brukt av alle forbund under LO, også de som organiserer helsesekretærer, først og fremst Fagforbundet. Senere har også forbund tilknyttet YS, deriblant Delta, fått mulighet til å avtale AFP gjennom denne ordningen. Ordningen omtales nå som ”Fellesordningen for AFP – avtalefestet pensjon i privat sektor”.
Tidligere var LO-NHO-ordningen basert på at arbeidsgiver, i tillegg til en lav løpende premie, måtte dekke en ikke ubetydelig del av den pensjon den ansatte skulle ha utbetalt ved pensjonering før fylte 67 år. Dette medførte store og uforutsigbare kostnader for arbeidsgiver. Med bakgrunn i pensjonsreformen er ordningen imidlertid nå revidert, og nye regler ble innført fra 1. november 2011. I det følgende skal hovedtrekkene i den nye AFP- ordningen fremstilles i korte trekk. Vi minner om at forutsetningen for rett til AFP er at dette er avtalt i tariffavtale ved legekontoret.
Dersom virksomheten har en AFP-ordning og en ansatt på legekontor oppfyller vilkårene for å få AFP, kan vedkommende ta ut AFP fra fylte 62 år. Siden det etter pensjonsreformen er mulig å gå av med alderspensjon fra folketrygden fra 62 år, kan AFP komme som et tillegg til alderspensjonen. Merk likevel at alderspensjon utbetalt av folketrygden vil være lavere jo tidligere man velger å gå av med pensjon. Tidspunktet den ansatte velger uttak fra vil påvirke størrelsen på de årlige ytelser. Det nye pensjonssystemet er innrettet slik at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid. Dersom den ansatte venter med å ta ut AFP, vil vedkommende dermed få en høyere årlig pensjonsytelse. Den nye AFP–ordningen gir de ansatte muligheten til å kombinere pensjon og jobb fra fylte 62 år. Det vil si at de kan ta ut AFP og fortsette å arbeide 100 prosent, eller gradvis trappe ned. Arbeidstaker kan også velge å ta ut AFP på et senere tidspunkt, forutsatt at vedkommende fortsatt jobber i en virksomhet med AFP-ordning.
For ny AFP beregnes premie ut fra en prosentsats av ansattes inntekt. Det vil si at arbeidsgiver skal betale premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse i virksomheten, og som omfattes av ordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalingene fra bedriften, og premiesatsen for 2011 for ny AFP er fastsatt til 1,40 prosent av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G til bedriftens arbeidstakere. Det skal ikke betales premie av lønnsutbetalinger til arbeidstakere etter det kalenderår de fylte 61 år.
Det var knyttet betydelig kostnad og risiko ved den gamle AFP-ordningen, og Legeforeningen var forsiktig med å anbefale mindre legekontor å inngå slike avtaler. Etter den nye ordningen skal arbeidsgiver innbetale en forutsigbar løpende premie, men får ingen ekstra kostnader dersom en ansatt velger å ta ut sin AFP. Dette innebærer at kostnadene ved innføring av AFP i bedriften er langt mer forutsigbare med den nye ordningen enn det var i den gamle ordningen.
Her er mer informasjon om Fellesordningen for AFP.