Obligatorisk tjenestepensjon

Loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) trådte i kraft 1. januar 2006 og pålegger de fleste foretak en plikt til å opprette tjenestepensjonsordning for sine arbeidstakere.

Tjenestepensjon kommer i tillegg til pensjon fra folketrygden.

Hvem må tilby OTP for sine ansatte

De aller fleste bedrifter, også legekontor, vil være omfattet av plikten til å tilby OTP til sine ansatte. Loven oppstiller følgende regler for hvilke foretak som omfattes:

a) minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling,

b) minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller

c) personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

Samtlige personer i foretaket i over 20 % stilling skal regnes med i vurderingen om bedriftens omfang utløser plikt. Det gjelder også legen dersom det er et personlig foretak. En lege som f.eks. har to medarbeidere i hhv. 50 % og 60 % stilling må følgelig opprette pensjonsordning fordi bedriften til sammen utøver mer enn to årsverk.

Privatpraktiserende spesialister og fastleger som har ansatt sykepleiere, har plikt til å ha disse tilmeldt Pensjonsordningen for sykepleiere i KLP. Medlemskapet i sykepleierordningen gir adgang til å holde sykepleierne utenfor bedriftens tjenestepensjonsordning. Forutsetningen er at sykepleiepensjonen gir ytelser av minst tilsvarende verdi som bedriftens innskuddspensjonsordning. Dette er som regel tilfelle.

Pensjonsordning

De bedrifter som skal ha OTP må ha pensjonsordning etter foretakspensjonsloven, dvs ytelsesbasert pensjonsordning, eller etter innskuddspensjonsloven, dvs en innskuddspensjon.

Ytelsesbasert pensjon kjennetegnes av at den endelige pensjonen er definert som en fastsatt ytelse, ofte som en bestemt andel av medlemmets lønn ved pensjonsalder. De fleste ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger sikrer den ansatte et visst nivå på samlet pensjon fra pensjonsordningen og folketrygden. Arbeidsgivers innbetaling skal til enhver tid sikre tilstrekkelig kapital i ordningen til å møte fremtidige forpliktelser, og den årlige premieinnbetalingen vil derfor kunne variere betydelig fra år til år. Dette er en uforutsigbar ordning for arbeidsgiver, men gir arbeidstaker rett til pensjon på et gitt og forutsigbart nivå forutsatt full opptjening.

Ved innskuddspensjon betaler arbeidsgiver inn et fastsatt årlig innskudd. Den prosent av arbeidstakernes lønn som arbeidsgiver skal innbetale til pensjonsordningen for den enkelte arbeidstaker ligger fast, mens pensjonsytelsen blir en funksjon av summen av de årlige innskuddene og oppnådd avkastning. Minimumsinnskuddene etter loven er 2 % av lønn mellom 1–12 G(folketrygdens grunnbeløp). Administrasjonskostnadene ved pensjonsordningen dekkes av arbeidsgiver. Innskuddspensjon er en forutsigbar ordning for arbeidsgiver, idet størrelsen på arbeidsgivers tilskudd er en bestemt prosent av den ansattes lønn.

Arbeidsgiver kan tilby høyere innskudd enn minstekravet til sine ansatte. Dette kan f.eks være aktuelt som et alternativ i de tilfeller de ansatte gjennom tariffavtaleforhandlinger krever pensjon tilsvarende offentlige tjenestepensjonsordninger.

Legeforeningen har inngått avtaler med Vital og Storebrand om OTP. Avtalen med Vital er først og fremst rettet mot legens ansatte, dersom legen selv vurderer medlemskap i OTP-ordningen, er det i avtalen med Storebrand avtalt et samordningsfritak med Syke- og pensjonsordningen for leger (SOP)