Ferierettigheter

1. Reguleringen av rett til ferie

Arbeidstakerens rett til ferie bestemmes av lov, arbeidsavtale og eventuelt tariffavtale. Ferieloven av 29. april 1988 nr. 21 gir ferierettigheter som gjelder alle arbeidstakere, og som arbeidsgiver ikke kan avtale seg bort fra i arbeidsavtaler.

2. Ferieloven

2.1 Feriens lengde - fire uker og en dag

Arbeidsgiver plikter etter ferieloven å gi feriefritid med minst 25 virkedager per kalenderår (ferieåret), jf. ferieloven § 5 nr 1. Ferieloven definerer virkedager som alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. 25 virkedager tilsvarer etter denne definisjonen fire uker og en dag. Arbeidsgiver skal betale 10,2 % feriepenger av det den ansatte tjente året før (opptjeningsåret), jf. § 10 nr. 1 og nr. 2.

For ansatte over 60 år er ferietiden 1 uke lengre og prosentsatsen på feriepenger noe høyere - 12,5 %, jf. ferieloven § 10 nr. 3 og § 5 nr. 2. Etter § 10 nr. 3 annet ledd ytes imidlertid ikke feriepenger for den del av feriepengegrunnlaget som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Feriepengene er ment å erstatte inntektsbortfall i den perioden ferien avvikles. Feriepenger opptjenes også under sykdom, men dekkes i så fall av folketrygden for så vidt gjelder fravær utover arbeidsgiverperioden, jf. § 10 nr. 4.

Den som tiltrer arbeid senest 30. september i ferieåret har rett til full feriefritid, forutsatt at arbeidstakeren kan godtgjøre at full ferie ikke allerede er avviklet hos annen arbeidsgiver tidligere i ferieåret.

2.2 Fastsetting av tidspunktet for ferien

Utgangspunktet er at arbeidsgiver bestemmer tidspunktet for ferien, men den ansatte har rett til å drøfte tidspunktet og har også krav på å få ferietidspunktet fastsatt senest 2 måneder før ferien tas, jf. ferieloven § 6. Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsettelsen av ferie og ferielister med den enkelte arbeidstaker eller tillitsvalgte, se ferieloven § 6. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiveren tiden for ferien innen lovens rammer.

Ferieåret følger kalenderåret. Arbeidstakeren har rett til å få avviklet 3 uker av ferien mellom 1. juni og 30. september, jf. § 7. Nyansatte kan som utgangspunkt ikke pålegges å avvikle ferie dersom feriepenger ikke er opptjent, men har likevel rett til full ferie dersom ansettelsestidspunktet er før 30. september, med mindre arbeidsplassen er helt stengt i en lengre periode, f.eks. i fellesferien, jf. § 5 nr. 6. Ferieloven § 5 pålegger arbeidsgiver plikt til å sørge for at arbeidstakere gis minst 25 dager ferie per år. En arbeidsgiver kan ikke nekte en arbeidstaker å ta ut ferie.

Inntil 12 dager kan avtales overført fra ett ferieår til det neste. Det kan også avtales å ta ut forskuddsferie, jf. § 7 nr. 3. Dersom ferie ikke blir avviklet, har den ansatte likevel krav på å få utbetalt feriepenger ved årets slutt, § 11 nr. 2. Ferie som avbrytes av sykdom av minst en ukes varighet, kan kreves erstattet såfremt sykdommen dokumenteres ved legeerklæring, § 9 nr. 2.

Dersom endring av tiden for ferien er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser som vil skape vesentlige problemer for driften, og dersom vikar ikke kan skaffes, kan arbeidsgiver endre den fastsatte tid for ferieavvikling.

Loven sondrer mellom hovedferie og restferie. Hovedferie, som omfatter 19 virkedager, kan arbeidstaker kreve blir gitt i tiden mellom 1. juni og 30. september. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15. august i ferieåret. Blir ferie utsatt på grunn av sykdom, permisjon, arbeidskamp m v, kan arbeidstaker ikke kreve at den blir gitt før 30. september. Restferie - sju virkedager - kan arbeidstaker kreve blir gitt samlet innenfor ferieåret

3. Ferierettigheter på grunnlag av avtale mv.

Ferieloven gir minimumsrettigheter, og er ikke til hinder for at det avtales bedre ferierettigheter i en tariffavtale eller personlig arbeidsavtale.

Den såkalte femte ferieuke er avtalebasert, og gjelder således bare for arbeidstakere der dette er avtalt i den individuelle arbeidsavtalen, tariffavtale eller annen avtale som gjelder for virksomheten. Dersom legekontoret ikke har inngått en tariffavtale for sine ansatte vil man likevel kunne gi dette gjennom individuelle arbeidsavtaler. Det blir stadig mer vanlig å gi arbeidstakerne en slik utvidet rett til feriefravær. Det skal da brukes en prosentsats for beregning av feriepenger på 12 %.

Dersom legen har overtatt arbeidsgiveransvaret for hjelpepersonell ved overdragelse av virksomhet, vil legen som hovedregel bli bundet av de rettigheter som allerede er avtalt i vedkommendes arbeidsavtale. Ved virksomhetsoverdragelse fra kommunen til privat praksis, vil helsepersonellet kunne oppebære rettigheter etter tariffavtale.