Temaartikler

Legeforeningens advokater stanset utlevering av pasientjournal

Legeforeningens jurister får ofte henvendelser med spørsmål om utlevering av pasientjournal. Leger har høy bevissthet om sin taushetsplikt, og er – ofte med rette – kritiske til å utlevere taushetsbelagt informasjon til andre.

12. mars i år ringte en fastlege til Legeforeningens telefonvakt.  Da sto to politimenn på legekontoret med en beslutning fra den lokale tingrett om pålegg om utlevering av journalen til en avdød pasient. Legen, som tidligere hadde avvist forespørselen fra politiet og vist til taushetsplikten, ønsket vår vurdering.

Etter å ha lest beslutningen fra tingretten, ba vi legen om å ikke utlevere, og informere politimennene på stedet om at beslutningen ville bli anket. Vi anket beslutningen samme dag til lagmannsretten og fikk fullt medhold i kjennelse av 29. mars 2021. Politiet kunne ikke få utlevert eller ta beslag i pasientjournalen.

Påtalemyndigheten anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Legeforeningen innga tilsvar, og Høyesterett forkastet påtalemyndighetens anke 3. mai i år.

Lagmannsrettens kjennelse ble da stående. Tingretten og politiet hadde misforstått jussen, men heldigvis forsto lagmannsretten loven korrekt, hvilket Høyesterett bekreftet.

Mer detaljert om saksgangen

10. mars 2021 dukket to politibetjenter opp på fastlegekontoret til et av våre medlemmer, og ba om å få utlevert pasientjournalen til en avdød pasient. De viste til en beslutning fra påtalemyndigheten. Legen nektet å utlevere, og viste til taushetsplikten som også gjelder etter død. Politibetjentene dro tilbake til stasjonen, og påtalemyndigheten ba tingretten om å beslutte et utleveringspålegg. Tingretten påla i beslutning av 11. mars helsesenteret å utlevere pasientjournal, med hjemmel i helsepersonelloven §§ 24 og 47.  Politiet kom tilbake til fastlegen, denne gang med tingrettens beslutning om pålegg om utlevering. Fastlegen ringte da Legeforeningens telefonvakt, og sendte tingrettens beslutning til advokat for vurdering.

Tingretten la følgende til grunn:

"Den som har rettslig interesse i hemmelighold er avdøde. Politiet viser til helsepersonelloven § 24 og mener at taushetsplikten ikke er til hinder for at politiet får utlevert avdødes legejournal.

Det følger av helsepersonelloven § 24 at taushetsplikten i § 21 ikke er til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom «vektige grunner taler for dette». Dette avgjøres etter en samlet vurdering hvor det bl.a skal tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningens art, pårørende og samfunnets interesser.

Begjæringen omhandler innsyn i legejournal til en ung jente som har begått selvmord, og retten finner at hensynet til sakens opplysning må gå foran hensynet til taushetsplikten og ser derfor ikke grunn til å sette til side forvaltningsmyndighetens fritak for taushetsplikten, jf. straffeprosessloven § 118 annet ledd." (…)

«På denne bakgrunn er retten kommet til at politiet har adgang til å kreve journalen utlevert i medhold av helsepersonellloven § 47. Retten tar politiets begjæring til følge.»

Legeforeningens advokater reagerte på det rettslige grunnlaget, og anbefalte legen å anke beslutningen[1], og gjorde oppmerksom på at fristen for dette er tre dager [2]. Legen ville stå for sin vurdering, og ville gjerne anke. En slik anke har oppsettende virkning, slik at politiet måtte dra uten å få med seg aktuelle journal.  

Anken bygde på at påtalemyndigheten og tingretten hadde forstått loven feil.

Utgangspunktet er at leger har en absolutt taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21. Taushetsplikten gjelder som utgangspunkt også fullt ut etter pasientens død, og som hovedregel også overfor politiet, med mindre det foreligger unntak i lov som gir rettslig grunnlag for å utlevere informasjonen.  

Det er flere unntak fra kravet om taushetsplikt; unntak som utløser opplysningsplikt, og unntak som gir opplysningsrett/taushetsrett. I de sistnevnte tilfellene er det opp til helsepersonellets eget skjønn å vurdere om vilkårene for å utlevere opplysninger er oppfylt.  

Helsepersonelloven § 24, som tingretten her viste til, er en slik bestemmelse. Den lyder:

"Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser." 

For det første kan det ikke utledes en plikt til å gi pasientopplysninger av helsepersonelloven § 24. Bestemmelsen gir en rett, men ikke en plikt, til å utlevere opplysninger. For det andre er det helsepersonellet som sitter med opplysningene, som skal foreta denne interesseavveiningen og vurderingen av om opplysninger kan utleveres.  

Helsepersonelloven § 24 kan med andre ord ikke benyttes som grunnlag for retten til å gi et pålegg som setter taushetsplikten til side utover det legen selv mener det er grunnlag for.

Videre gjelder bestemmelsen for konkrete opplysninger, ikke komplett journal.

Tingretten viste også til helsepersonelloven § 47. Bestemmelsen gir adgang til å kreve journal utlevert når det er rettssak eller forvaltningssak om helsepersonellets yrkesutøvelse.  Det var ikke tema her, og helsepersonelloven § 47 kunne da heller ikke komme til anvendelse.

Etter legens og vår vurdering forelå det derfor ikke lovhjemmel for utlevering av komplett journal i denne saken.

Hålogaland lagmannsrett avsa 29. mars 2021 kjennelse i tråd med Legeforeningens advokaters syn.

Lagmannsretten fremholdt at:

«Helsepersonelloven § 24 første ledd åpner følgelig for at helsepersonell kan gi taushetsbelagte opplysninger til politiet dersom vektige grunner taler for det. Det vil i så fall innebære en opplysningsrett, men ikke en opplysningsplikt med mindre andre bestemmelser pålegger en plikt til å gi opplysninger. En opplysningsplikt forutsetter særskilt hjemmel i lov. Opplysningsrett – eller taushetsrett – innebærer at helsepersonell selv kan avgjøre om de vil gi opplysninger eller ikke. Loven gir i slike tilfeller anvisning på to handlingsalternativer, rett til å tie og rett til å tale. Hvilket alternativ man velger vil bero på en faglig, skjønnsmessig vurdering. Det vises til Ot.prp. nr. 13 (1998-1999) om lov om helsepersonell, kapittel 11.4.2 om unntak fra taushetsplikten.»

Videre at:

«Lagmannsretten forstår helsepersonelloven § 24 første ledd slik at verken domstolene eller politiet kan overprøve det faglige skjønn legen har utøvd i henhold til bestemmelsen. Domstolene kan følgelig ikke pålegge utlevering av taushetsbelagte opplysninger om avdøde når behandlende lege har avslått å gi slike opplysninger i henhold til helsepersonelloven § 24 første ledd. Denne forståelsen underbygges av Helsedirektoratets rundskriv Helsepersonelloven med kommentarer, kommentar til § 24 første ledd, rundskrivet sist faglig oppdatert 28. juni 2018. Av denne fremgår det at det er helsepersonellet som sitter med opplysningene som skal foreta vurderingen om utlevering.»

Til slutt ga lagmannsretten politiet noen "gode tips":

«Lagmannsretten har full kompetanse, og tar ikke begjæringen om utlevering av avdødes pasientjournal til følge. Lagmannsrettens avgjørelse avskjærer ikke muligheten for at politiet etterspør redigert informasjon fra pasientjournalen. For øvrig følger det av helsepersonelloven § 24 andre ledd at nærmeste pårørende har rett til innsyn i avdødes journal hvis ikke særlige grunner taler mot det.

Lagmannsretten ga politiet her et tips om at politiet likevel kunne få innsyn i journalen, med de pårørendes hjelp. Politiet anket i stedet til Høyesterett den 13. april 2021. I anken hevdet påtalemyndigheten bla. følgende:

«Politiet er uenig i lagmannsrettens tolkning av helsepersonelloven § 24, da vi mener at den ikke kan forstås som at det kun er avdødes fastlege som avgjør hvorvidt helsejournalen skal utleveres.»

Videre at:

«Videre mener vi at domstolen har kompetanse til å overprøve det faglige skjønnet legen har utøvd i henhold til bestemmelsen. Dersom domstolen ikke har denne kompetansen vil det i praksis innebære at politiet er avskåret fra å fremsette en begjæring for retten etter strpl. § 205 annet og tredje ledd, samt å anke denne jf. strpl. § 377.»

Her syntes påtalemyndigheten å mene at såkalt "rettslogiske hensyn" talte for at påtalemyndighetens syn var riktig.

Påtalemyndigheten mente også at reglene om utlevering av dokumenter ikke fulgte reglene om taushetsplikt. I anken het det:

«Av forarbeidene fremgår det at det ligger til legens skjønn å avgi forklaring til retten, men ikke når det gjelder utlevering til politiet i forbindelsen med etterforskningen.»

Videre mente påtalemyndigheten at:  

«Det må i denne saken legges mer vekt på avdødes unge alder, måten hun har avgått på ved døden og at foreldrene samtykker til utlevering. Disse momentene tilsier at det ikke er noe som taler i mot at helsejournalen utleveres i denne saken. At unge folk tar sitt eget liv er det også i samfunnshenseende interesse at politiet etterforsker.»

Dette var Legeforeningens advokater ikke enig i. Vi fremholdt for det første at:

"Utgangspunktet er at retten ikke kan ta imot forklaringer som er underlagt taushetsplikt, jf. straffeprosessloven (strpl) § 119, første ledd. Den samme regel gjelder for politiet, uttrykt i samme lov § 230, fjerde ledd. Taushetsplikt forhindrer da også utlevering av pasientjournal, jf. strpl § 204."

Videre at:

«Helsepersonelloven § 24 åpner for at helsepersonell kan utlevere taushetsbelagte opplysninger til politiet dersom "vektige grunner" taler for det. Det innebærer således en opplysningsrett, men ikke en opplysningsplikt, og innebærer følgelig at helsepersonell kan gi taushetsbelagte opplysninger til politiet dersom vektige grunner taler for det.»

(…)

«Det følger av forarbeidene til den tilsvarende bestemmelsen i den tidligere legelov § 37 at dette skjønnet ligger til legen.»

«Lovens system er at det ikke kan foretas beslag i dokumenter hvis innhold et vitne kan nekte å forklare seg om. Dette følger direkte av strpl § 204, første ledd hvor det fastslås at det ikke kan "tas beslag i dokumenter eller annet hvis innhold et vitne kan nekte å forklare seg om etter §§ 117-121 og 124-125, og som besittes enten av den som kan nekte å forklare seg, eller av den som har rettslig interesse i hemmelighold. I den utstrekning det etter de nevnte bestemmelser kan pålegges vitneplikt i visse tilfelle, gjelder dette tilsvarende for adgangen til beslag." Dette innebærer at dokumenter, hvor legen har taushetsplikt om innholdet jf. lovens § 119, også er unntatt fra beslag.»

«Påtalemyndigheten hevder videre at dersom lagmannsrettens kjennelse skulle bli stående, ville det medført at påtalemyndigheten for fremtiden er avskåret fra å fremsette en begjæring for retten etter strpl. § 205 annet og tredje ledd, samt å anke denne jf. strpl. § 377

Når det gjelder strpl. § 205, tredje ledd, kommer denne ikke til anvendelse når det gjelder saker som er underlagt taushetsplikt etter strpl. § 119. Den kan imidlertid komme til anvendelse i saker som angår taushetsplikt etter § 118. Den får altså ingen relevans for vår sak.

Påtalemyndigheten kan imidlertid fremsette begjæring for retten etter strpl § 205, annet ledd. Forutsetningen for å fremsette en slik begjæring, er imidlertid at legen eller annet helsepersonell er mistenkt i saken slik at helsepersonelloven § 47 kommer til anvendelse. Det er ikke tilfelle her.»

Avslutningsvis pekte vi på lagmannsrettens gode tips;

«Kun unntaksvis vil fullstendig journal vurderes som nødvendig å utlevere, og vi viser til at helsepersonelloven § 24 første ledd kun vil gjelde for konkrete “opplysninger”. Som lagmannsretten korrekt påpeker:

«Lagmannsrettens avgjørelse avskjærer ikke muligheten for at politiet etterspør redigert informasjon fra pasientjournalen. For øvrig følger det av helsepersonelloven § 24 andre ledd at nærmeste pårørende har rett til innsyn i avdødes journal hvis ikke særlige grunner taler mot det.»

Lovens ordning i denne type saker er at politiet som utgangspunkt må etterforske saken på vanlig vis, uten å basere seg på taushetsbelagt informasjon. Dette må også gjelde aktuelle sak. Hovedregelen om taushetsplikt medfører da at utlevering av pasientjournal er utelukket, jf. strpl § 204, 1. ledd, jf. §119,1. ledd.

Høyesterett avsa deretter kjennelse den 3. mai, som lød:

"O R S K U R D :

Påtalemakta har anka Hålogaland lagmannsretts orskurd 29. mars 2021 i sak nr. 21-040569SAK-HALO om beslag i helsejournal hos ein fastlege i samband med etterforskning av uventa dødsfall hjå ein person under 18 år.

Høgsteretts ankeutval kan berre prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. straffeprosesslova § 388 første ledd.

Ankeutvalet finn det samrøystes klart at anken ikkje kan føre fram. Anken blir forkasta i medhald av straffeprosesslova § 387 a første ledd.

S L U T N I N G

Anken blir forkasta."

Legen ble bistått av advokatene Stine K. Tønsaker og Anders Schrøder Amundsen i Legeforeningen.

Har du spørsmål om taushetsplikt eller står i en situasjon hvor du er i tvil om du kan utlevere opplysninger? Ta gjerne kontakt med oss på tlf. 23 10 90 00 eller e-post; legeforeningen@legeforeningen.no  Vi er her for deg!


Juridisk vakttelefon er bemannet alle hverdager mellom 0900-1130 og 1200-1500

[1] jf. straffeprosessloven § 377 første ledd

 
[2] jf. § 379 første ledd

 

Kjennelsen fra Høyesterett:

kjennelse