Rett til lønnet ammefri i Spekter tariffområde 10 og 13

Hva sier reglene om rett til ammefri/lønnet ammefri?

1) Arbeidsmiljøloven:

Det betyr at arbeidsmiljøloven ikke har noen begrensing i hvor mange timer kvinner som ammer sitt barn har rett til fri for å amme. Arbeidsmiljøloven gir rett til "den fri hun av den grunn trenger."

Det er derimot ikke slik at all fri som trengs til amming kan gjøres uten trekk i lønn. Arbeidsmiljøloven gir i § 12-8 andre ledd rett til lønnet ammefri inntil en time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid på sju timer eller mer, i barnets første leveår.

2) Overenskomsten:

Ammefri er også regulert i overenskomstens del A1 – sosiale bestemmelser. De sosiale bestemmelsene gir felles rettigheter for alle ansatte i helseforetakene.

Hva betyr reglene i praksis?

1) Hvor mange timer har legen rett til lønnet ammefri?

Overenskomsten del A1 § 3 gir som nevnt rett til fri med full lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Det fremgår av bestemmelsen at friperioden vurderes i forhold til antall timer det arbeides pr. dag.

Overenskomsten er taus på om formuleringen "friperioden vurderes i forhold til antall timer det arbeides pr. dag" gjelder for både de som arbeider redusert og for de som arbeider lange økter, slik leger gjør på vakt.

Legeforeningen og Spekter har hatt dialog om dette, og partene er enige om en felles rådgivning der målet er å finne gode løsninger i det enkelte tilfellet, hvor barnets behov for amming, hensynet til spesialistutdanning og hensynet til drift ivaretas, men hvor to timer ikke nødvendigvis er noen maksgrense dersom arbeidstiden i strekk er lang.

Dette betyr at det ikke er grunnlag for – generelt - å si at to timer lønnet ammefri er maksimalt det legen på vakt kan få. 

2) Tilrettelegging for ammefri

Det er arbeidstakerens behov for ammefri som bestemmer hvor mye og når i løpet av arbeidsdagen hun tar ut ammefri. Arbeidstilsynet har blant annet uttalt at

Se ammefri hos arbeidstilsynet.no.

Legeforeningen råder legen det gjelder å gå i dialog med arbeidsgiver om hvordan det kan tilrettelegges for amming i arbeidstiden. La gjerne tillitsvalgte være med i denne dialogen dersom det anses hensiktsmessig.

1) Rett til fri forutsetter at tiden benyttes til amming

Det er grunnleggende for rett til lønnet fri fra arbeidet at kvinnen faktisk ammer sitt barn, og at barnets behov tilsier at amming må foregå i løpet av arbeidstiden.

Legeforeningen legger til grunn at arbeidsgiver kan kreve erklæring fra helsestasjonen på at arbeidstakeren ammer. Dette er kanskje særlig aktuelt ved amming utover det første året.

2) Rett til lønnet ammefri utover barnets første leveår?

Overenskomsten begrenser ikke retten til lønnet ammefri til barnets første leveår, slik arbeidsmiljøloven gjør. Overenskomsten gir dermed bedre rettigheter enn arbeidsmiljøloven, og det er overenskomsten som gjelder for ansatte i helseforetak.

Legeforeningen legger til grunn at arbeidstakers rett til ammefri gjelder så lenge arbeidstaker rent faktisk ammer og trenger fri fra arbeid for å gjennomføre ammingen. Det er barnets behov som avgjør omfanget.

Legeforeningen legger til grunn at arbeidstaker har rett til ammefri med lønn i minimum to år – forutsatt at amming foregår i et omfang som tilsier behov for fri fra jobb. Synet henger sammen med at dette er en tolking av tariffavtalen som skriver seg fra tiden lenge før lovfestingen. Den tariffestede retten er likevel delvis begrunnet i WHOs retningslinjer, hvor det heter:

Legeforeningen legger altså WHOs syn til grunn for utgangspunktet at leger har rett til lønnet ammefri minimum til barnet er to år. Men heller ikke WHO begrenser retten til  barnets to første leveår, jf. sitatet "or beyond".

Les for øvrig mer om rett til ammefri med videre og kommentarutgave-a1.pdf.