Pasientjournaler inneholder ettertraktet informasjon, og Legeforeningens jurister bistår ofte medlemmer i vurderingen av om opplysninger kan utleveres eller ikke. Nylig bistod vi et medlem som nektet å utlevere en pasientjournal til rettsoppnevnte sakkyndige i en straffesak. Pasienten (den siktede) motsatte seg utlevering, og behandlende lege mente det ikke var grunnlag for utlevering. Uenigheten mellom behandlende lege og de rettsoppnevnte sakkyndige ble behandlet i tingretten.
Tilregnelighetsvurdering
Jus- og arbeidslivsavdelingen ble 24. februar kontaktet av en lege som hadde fått en begjæring fra rettsoppnevnte sakkyndige om utlevering av journalen til en av hens pasienter. Pasienten (den siktede) samtykket ikke, og de sakkyndige anmodet behandlende lege om utlevering med hjemmel i straffeprosessloven (strprl.) § 168 a.
Bestemmelsen hjemler utlevering av "nødvendige opplysninger" om siktedes/pasientens helse til sakkyndige som foretar en rettspsykiatrisk undersøkelse, selv om siktede/pasienten ikke samtykker. Dette unntaket fra taushetsplikten gjelder kun "i saker om lovbrudd som kan medføre fengsel i mer enn seks år" og hvor "utfallet kan avhenge av om siktede er tilregnelig eller ikke".
Legen stilte spørsmål ved om det var en tilregnelighetsvurdering som skulle foretas. Dette fordi de sakkyndiges mandat var svært vidt uformet, og det var klart at påtalemyndigheten ville nedlegge påstand om forvaring. Legen vurderte at pasientjournalen uansett ikke inneholdt opplysninger som kunne belyse spørsmålet om tilregnelighet, og avslo begjæringen om utlevering.
På vegne av de sakkyndige begjærte påtalemyndigheten tingretten om å frita legen fra taushetsplikten med hjemmel i § 168 a.
Behandlende lege vurderer
Legeforeningens jurister støttet legen i hens vurdering om ikke å utlevere journalen, og bistod i et rettsmøte i tingretten hvor domstolen skulle vurdere spørsmålet om utlevering. Påtalemyndigheten fikk da ikke medhold i sin begjæring.
Retten fant at det forelå forhold som talte for at de sakkyndiges formål med innhenting av journalen i realiteten var et ønske om opplysninger som kunne belyse forvaringsspørsmålet. Strprl. § 168a kunne bare hjemle utlevering av opplysninger til en tilregnelighetsvurdering.
Strpl. § 168 a må anses som et snevert unntak fra taushetsplikten, hvor samtlige vilkår må være oppfylt.
Den aktuelle avgjørelsen klargjør at det er behandlende lege som skal vurdere hvilke opplysninger som er "nødvendige" for tilregnelighetsvurderingen, og som dermed kan (og skal) utleveres etter § 168 a.
Det spesielle er at lovgiver i forarbeidene har gått langt i å legge føringer for hvilke opplysninger som vil være "nødvendige". Det uttales i forarbeidene at opplysninger om psykisk helse som ligger nært i tid til hendelsen alltid vil anses som "nødvendige", og at eldre opplysninger om psykisk helse som hovedregel vil være "nødvendige". Det blir derfor særlig viktig at § 168a bare brukes i saker hvor tilregnelighet skal vurderes. Bare i disse tilfellene har lovgiver ment at hensynet til siktede/pasienten veier tyngre enn de hensyn som begrunner taushetsplikten: Hvis siktede ikke er tilregnelig, kan hen ikke straffes, og det er derfor viktig å få belyst tilregnelighetsspørsmålet. Av hensyn til tillitsforholdet mellom legen og pasienten, er det avgjørende at grensene for utlevering ikke forskyves.
Har du spørsmål om taushetsplikt eller står i en situasjon hvor du er i tvil om du kan utlevere opplysninger, kan du gjerne ta kontakt med oss på tlf. 23 10 90 00 eller e-post legeforeningen@legeforeningen.no. Vi er her for deg!
Dersom du ønsker å lese kjennelsen i sin helhet, kan du ta kontakt for å få denne tilsendt.