Dette spørsmålet fikk Legeforeningens jus- og arbeidslivsavdeling fra en tillitsvalgt som var innkalt som vitne i en sivil sak. Vedkommende ønsket ikke å vitne om forhold som var blitt betrodd hen som tillitsvalgt. Spørsmålet var om det finnes noen unntak fra vitneplikten i denne situasjonen.
Utgangspunktet etter tvisteloven § 21-5 er at enhver plikter å gi forklaring om faktiske forhold som kan utgjøre bevis i en rettssak. Unntak følger av kapittel 22.
Den relevante bestemmelsen i dette tilfellet er § 22-5 annet ledd.
Ordlyden i bestemmelsen er som følger:
"Retten kan frita en part eller et vitne fra å gi tilgang til bevis om noe som er betrodd under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, medisinsk behandling, rettshjelp etter domstolloven § 218 annet ledd eller lignende virksomhet, selv om forholdet ikke omfattes av første ledd."
Bestemmelsen er en bevisfritaksregel, og det tilhører rettens skjønn hvorvidt det gis fritak.
Det fremgår av forarbeidene, NOU 2001: 32 B Rett på sak, at "Det er forutsatt i forarbeidene til bestemmelsen at retten vanligvis vil frita for vitneplikt dersom betroelsen etter sin art i det vesentlige tilsvarer de typer betroelser som omfattes av § 205 [i dag § 22-5 første ledd]. Dette skal fortsatt være ledetråden." Det er dette utsagnet som er vist til i juridisk litteratur med hensyn til § 22-5 annet ledd.
Vi mener det kan argumenteres for fritak for eller begrensning i tillitsvalgtes vitneplikt med bakgrunn i den tillitsvalgtes rolle, som kan vurderes som "lignende virksomhet" og som "betroelse etter sin art i det vesentlige tilsvarer de typer betroelser" som gjelder for rettshjelp, sosialt hjelpearbeid og sjelesorg.