KS

Flytting av pasienter ved trusler mot fastlegen

Pasientens rett til å velge sin fastlege og fastlegens plikter overfor sine listepasienter er grunnleggende hensyn bak fastlegeordningen. Utgangspunktet er at fastlegen ikke kan avvise en person som søker seg til fastlegen.
Avdeling for jus og arbeidsliv
7. oktober 2022

Det kan imidlertid oppstå situasjoner hvor det vil være umulig for fastlegen å oppfylle sitt listeansvar på en forsvarlig måte av hensyn til egen eller egne ansattes sikkerhet. I slike situasjoner gir fastlegeforskriftens § 15 fastlegen en rett til å få flyttet personer fra listen på bestemte vilkår.

Bestemmelsen lyder: 
 "Fastlegen kan kreve at kommunen fatter vedtak om at en person flyttes fra listen, dersom personen har fremvist truende eller voldelig adferd overfor fastlegen, andre som er ansatt hos fastlegen eller deres familier." 

Det er gitt utfyllende veiledning til forståelsen av bestemmelsen i veileder og kommentarutgave til forskriften. I rammeavtalene er det utarbeidet veiledende retningslinjer for håndtering av truende og voldelige pasienter. Du finner de veiledende retningslinjene for KS området her og for Oslo kommune her.  

Dersom vilkårene om truende eller voldelig adferd er oppfylt, kan ikke kommunen motsette seg å flytte pasienten dersom legen krever det. Kravet skal etterkommes av kommunen dersom de aktuelle forhold kan dokumenteres av legen. Det presiseres at bestemmelsen er et snevert unntak fra innbyggernes rett til selv å velge fastlege, jf. forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen § 2 og § 6. Det er i utgangspunktet politiets oppgave å sørge for at fastleger kan utøve sitt yrke uten å frykte egen sikkerhet, men kommunen er likevel også pålagt et ansvar her. 


Som det fremgår av Legeforeningens kommentar til fastlegeforskriften § 15 er det viktig å unngå at bestemmelsen blir misbrukt. Det ligger i fastlegerollen at man også skal håndtere mennesker som er i vanskelige situasjoner. Det må f.eks. vurderes konkret av legen om ytringer som fremsettes skal vurderes som reelle trusler.  Bestemmelsen må ses i sammenheng med forskriften § 5 som bestemmer at kommunen skal sørge for nødvendige tiltak i forbindelse med personer som utgjør en sikkerhetsrisiko.