Særavtalen regulerer blant annet legevakt, samfunnsmedisin og arbeidsforhold for LIS1. Legeforeningens viktigste krav i forhandlingene har vært knyttet til arbeidstid og til samfunnsmedisinsk beredskap. Vi har ikke opplevd at KS på noen måte er kommet oss i møte på noen av våre krav.
Forhandlingene om særavtalen har pågått i tilknytning til hovedoppgjøret mellom Akademikerne og KS, men uten at Legeforeningen og KS har oppnådd noen enighet. I natt ble det klart at Akademikerne brøt forhandlingene i kommunesektoren. Dermed går oppgjøret til mekling.
Arbeidstid på legevakt
Bakgrunnen for fokuset på arbeidstid er at fastlegene over tid har hatt et for stort arbeidspress. I særavtalen har Legeforeningen gitt et svært bredt unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Dette unntaket ble gitt i en tid da belastningen i kommunehelsetjenesten generelt var mindre enn i dag, hvor fastlegenes arbeidsbelastning totalt sett var en annen og før plikten til legevakt ble forskriftsfestet. Med det presset vi nå over tid har sett på fastlegene kan arbeidstidsunntaket bare opprettholdes hvis det rammes inn på en mer betryggende måte.
Som vilkår for å opprettholde unntaket har Legeforeningen derfor stilt krav om at legene må kunne si nei til mer enn sju timers legevakt i uken, tilsvarende 28 timer i beredskapsvakt. En slik regulering vil beskytte leger bedre mot et for stort arbeidspress, ved at legene settes i stand til å påvirke egen arbeidsbelastning. Samtidig ligger det ikke noen begrensning i legenes mulighet til å påta seg legevakt utover disse timene - det gis full lokal avtalefrihet og gode muligheter for kommunene til å finne bærekraftige løsninger i samråd med legene.
Forslaget ble blankt avvist av KS.
Legeforeningen ser det som svært beklagelig at KS avviser løsninger som sikrer en levelig arbeidstid. Vår vurdering er at legevaktleger blir pålagt en uforsvarlig arbeidsbelastning som svekker rekrutteringen til både fastlegeordningen og legevakten. KS mangler oversikt over situasjonen og vilje til å ta et ansvar for legenes arbeidssituasjon.
Uenighet om samfunnsmedisinsk beredskap
Legeforeningen har lenge hatt fokus på å styrke kommuneoverlegens rolle og den samfunnsmedisinske beredskapen i kommunene.
Kommuneoverlegene har spilt en nøkkelrolle for hvordan kommunene har håndtert pandemisituasjonen. Mange jobber svært mye og har strukket seg svært langt for å ivareta innbyggerne i kommunen. Pandemien har med tydelighet vist at kommunens beredskap må styrkes og at det må stilles krav til regulering av samfunnsmedisinernes funksjon.
Legeforeningen krevde en regulering i særavtalen av at kommunene skal ha en samfunnsmedisinsk beredskapsordning. Vi krevde også det skal planlegges ordninger for beredskapsvakt i langvarige krisesituasjoner samt sikres nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse i krisen.
Også disse kravene ble blankt avvist. Legeforeningen mener at dette under rådende omstendigheter er en overraskende holdning fra KS sin side.
Veien videre
En løsning gjennom forhandlinger er alltid å foretrekke, og vi går inn i meklingen med mål om å komme til enighet med KS om særavtalen. Samtidig er vi forberedt på å bruke vår rett til streik dersom det blir nødvendig.
Vi oppfordrer deg til å sette deg inn i bakgrunnen for Legeforeningens krav, slik at du kan være en ambassadør for Legeforeningen inn mot en slik streik!
Dersom partene blir enige under meklingen vil det bli fastsatt en ny særavtale basert på denne enigheten.
Dersom meklingen ikke fører frem til noen enighet vil streik iverksettes fra morgenen 15. oktober. Legeforeningen planlegger for å gjennomføre en forsvarlig, men kraftfull streik. Alle berørte vil få nærmere informasjon dersom streik skulle bli aktuelt.
Utfallet av en streik kan være nye forhandlinger, men også lønnsnemnd (tvungen eller frivillig).
Det er viktig å være klar over at en konsekvens av streik er utsatt virketidspunkt for oppgjøret. Dette innebærer i praksis at virkningstidspunktet for ny lønn vil flytte seg til siste dag av streiken, dersom det blir streik.