Rettssaken om nettstedet Legelisten, der enkeltpersoner anonymt kan legge igjen vurderingen av leger, har vært gjennomført skriftlig på grunn av korona-situasjonen.
Personvernlovgivningen krever at det må foretas en avveining mellom legenes privatliv på den ene siden, og forbrukerhensyn på den andre. Legeforeningen argumenterte for at legenes personvern veier tyngst i denne vurderingen, og anførte at nettstedet ikke er lovlig. Lagmannsretten var ikke enig i dette.
Fastleger vitnet
Legeforeningens president, Marit Hermansen, forklarte seg i rettssaken om fastlegeordningen og fastlegenes rolle. Tre fastleger fortalte om hvordan nettsiden påvirker dem, både profesjonelt og personlig. I tillegg ble omfattende dokumentasjon av innholdet på Legelistens nettsider lagt frem.
Også Tannlegeforeningens president og lederen av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), støttet Legeforeningen.
I tillegg vitnet to personer som driver nettstedet. Disse fortalte om hvordan modereringen skjer og hva som skal til for å slippe å bli oppført på legelisten.no.
For dårlig moderering
Legeforeningens advokater redegjorde for de aktuelle reglene og for Legelistens praksis. Etter Legeforeningen syn er personvernulempene legenes utsettes for på nettstedet for store. I tillegg viste våre advokater til at Legelisten har for dårlige modereringsrutiner.
Cecilie Hallan, advokat i Legeforeningen, førte saken sammen med advokatfullmektig Anders Sondrup.
Viktig og prinsipiell sak
Lederen av Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, peker på at saken er viktig:
- Vi vet at mange leger opplever et stort ubehag ved omtalen på Legelisten. Selv om Legeforeningen primært skal ivareta legers interesser, har saken prinsipiell betydning i et bredere samfunnsmessig perspektiv.
Klev peker på at dersom leger skal utsettes for offentlige kommentarer, er veien kort til at dette også vil ramme andre yrkesgrupper. Han nevner i denne forbindelse lærere, saksbehandlere i ulike offentlige organer og dommere.
Klev understreker også at legene har en særlig rolle.
- Leger kan ikke sammenlignes med kommersielle tjenesteytere. Leger skal foreta viktige avgjørelser om sykemeldinger og medisiner. Spesielt fastlegene har viktige portvokterfunksjoner. Det er ikke i pasientenes eller allmennhetens interesse at legene skal bli utsatt for press og personhets på nettet.
Lagmannsretten i tvil
Spørsmålet om behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen har ikke vært vurdert av norske domstoler før denne saken kom opp for tingretten og nå lagmannsretten. Det er av betydning å få saken prøvet i rettssystemet.
Borgarting lagmannsrett skriver følgende i dommen:
"Saken har prinsipielle sider og gjelder et område som i begrenset utstrekning har vært behandlet av norske domstoler tidligere. Avgjørelsen har virkninger for mange. Lagmannsretten har vært noe i tvil. Dette skyldes i første rekke at det er konstatert mangler ved oppfølgingen av kontrollrutinene."
Vil vurdere å anke
Legeforeningen saksøkte staten ved Personvernnemnda i juni 2019. Personvernnemnda bestemte i januar 2019 at Legelisten fritt kan publisere anonyme vurderinger av leger på nett, og at leger ikke kan reservere seg mot dette. Det var dissens i nemnda. Oslo tingrett konkluderte i desember 2019 med at nettsiden var lovlig.
Legeforeningen vil nå vurdere å anke saken til Høyesterett:
- Sakens store betydning for våre medlemmer og behovet for en juridisk avklaring av EUs personvernforordning, gjør at Legeforeningen vil vurdere å anke saken, sier Klev.