Vårt hovedankepunkt er knyttet til at LIS 1 stillinger er utdanningsstillinger som skal gjennomføres i henhold til kravene oppstilt i spesialistforskriften. Dette innebærer at rammene angitt i denne forskriften skal følges, blant annet skal det utarbeides en individuell utdanningsplan for legen og tilrettelegges for at utdanningen skal skje i henhold til den individuelle planen, samt at legen har krav på veiledning og supervisjon. Det vises til spesialistforskriften § 17 for kommunens ansvar for LIS 1. Hovedformålet med LIS 1 tjenesten er at legen skal oppfylle læringsmål som er vedtatt for tjenesten.
Det følger også av systemet med søknad på og gjennomføring av LIS 1 tjeneste at den skal gjennomføres i særskilte stillinger som opprettes av helsemyndighetene. I kommunehelsetjenesten inngås det avtaler med fastlegekontorer for gjennomføring av tjenesten. Midlertidige "omplasseringer" som vikar vil dermed kunne ha konsekvenser for godkjenning av tjenesten for LIS 1.
At LIS1 skal arbeide under både supervisjon og veiledning betyr at vedkommende ikke skal jobbe alene i praksis. Særavtalen (SFS 2305) punkt 12.5 regulerer dette, og hva som i så tilfelle er legens rettighet: "Turnuslege/LIS1 skal ikke arbeide uten veiledning og tilsyn av kommunelege i praksisen. Om dette av tvingende årsaker likevel skjer skal slik tjeneste godtgjøres med et 50 % tillegg til turnuslegens/LIS1 lønn når tjenesten varer sammenhengende i mer enn 5 dager."
LIS1 skal som hovedregelen ikke arbeide uten veiledning og tilsyn av ansvarlig lege i praksisen. Dette kan kun fravikes dersom "tvingende årsaker" gjør seg gjeldende, og begrepet skal tolkes strengt. Det vil kun være aktuelt i tilfeller hvor det ikke er praktisk mulig å sikre veiledning. At det er dyrt å leie inn en vikar som kan veilede er ikke tilstrekkelig til å fravike bestemmelsens hovedregel. Det er ikke et absolutt krav til at veilederen faktisk er til stede på kontoret hele tide, men det må være en realitet i veiledningen. I det ligger at veilederen faktisk må være tilgjengelig for nødvendig veiledning.
En løsning med LIS 1 som vikar for fastlege kan også være problematisk ift til refusjonsregelverket der det blant annet er en forutsetning at for å få refusjon for LIS 1 skal de jobbe "hos fastlege", se forskrift om trygderefusjon for leger § 1 nr. 6. Dette må i så fall avklares med HELFO.
Dersom LIS 1 likevel velger å påta seg ansvar, helt eller delvis, som vikar for fastlege må man altså være klar over at dette kan få konsekvenser for godkjenning for LIS1. Videre må kommunen vurdere om den konkrete ordningen er forsvarlig etter helsepersonelloven.
Oppsummering
LIS 1 er først og fremst en utdanningsstilling der det nevnte regelverket skal sikre at rammene for og gjennomføring av LIS 1 er i tråd med hensikten med utdanningen og legen får den nødvendige opplæringen og oppfølgingen. Dette er særlig viktig da dette er første del av spesialistutdanningen. Vi mener at det er en svært uheldig løsning at kommunen bruker LIS 1 legen til å fylle et arbeidskraft behov og at kommunen ikke kan pålegge LIS 1 å være vikar for fastlege. Vi er kjent med at det er rekrutteringsutfordringer i fastlegeordningen, men disse må løses på en annen måte enn å bruke LIS 1.
LIS 1 som vikar i fastlegepraksis
I takt med økende rekrutteringsproblemer i kommunene, får Legeforeningen flere henvendelser fra LIS 1 i kommunen som blir bedt om å være vikar for fastlege. I noen saker blir LIS 1 bedt om å fullt ut gå inn og overta fastlegens oppgaver, i andre saker er det flere LIS 1 i kommunen som deler på disse oppgavene, eventuelt også i samarbeid med andre fastleger i kommunen. Det meldes også om manglende veiledning for LIS 1 i mange av disse sakene. Legeforeningen oppfatter at slike løsninger oftest brukes der en fastlegehjemmel ikke blir besatt etter legens fratreden. Selv om vi har forståelse for at kommunene søker å finne løsninger på krisen, er Legeforeningen kritisk til at LIS 1 brukes for å dekke opp for fastlegemangelen.