Legevaktstreiken ble som kjent stoppet 1. november av arbeids- og sosialminister Henrik Asheim. Siden regjeringen besluttet å gripe inn i konflikten har saken vært til behandling i Arbeids- og sosialkomiteen. Den 10. desember ble lovforslaget debattert og behandlet av Stortinget. Etter at loven er formelt vedtatt, vil saken oversendes til behandling i Rikslønnsnemnda. Det er planlagt at saken skal behandles av Rikslønnsnemnda i mars 2021. Rikslønnsnemndas avgjørelse vil ha samme virkning som en tariffavtale mellom partene. Først når nemnda har gitt sin avgjørelse, vil hovedoppgjøret 2020 være avsluttet og lønnstilleggene kunne utbetales.
Det viktigste kravet for Legeforeningen i forhandlingene var bedre beskyttelse mot høy arbeidsbelastning på legevakt. I dag kan fastleger pålegges et ubegrenset antall timer legevakt. Dagens avtale gjenspeiler ikke utviklingen i legenes arbeidshverdag. Timene på legevakt kommer i tillegg til arbeidet på fastlegekontoret. Over tid har mangelen på et reelt vern ført til svært høy arbeidsbelastning for mange leger. Det rammer rekrutteringen av fastleger, en utfordring som særlig er stor i distriktskommunene. Legeforeningen mener at det må innføres en grense for hvor mange timer legevakt som kan pålegges hver enkelt lege.
Et sentralt og prinsipielt viktig spørsmål for Legeforeningen er om Rikslønnsnemnda skal kunne fastsette tariffavtaler med unntak fra arbeidsmiljølovens vernebestemmelser. Dette var også omstridt etter sykehusstreiken i 2016. Arbeidsmiljøloven bygger på et system der fullmakten til å inngå de mest omfattende unntakene er forbeholdt store fagforeninger (med mer enn 10 000 medlemmer). Begrunnelsen er at fagforeningene har nødvendig kompetanse og oversikt til å vurdere om det er forsvarlig å avtale unntak, og nødvendige forutsetninger for å ivareta både vanemessige og sosiale hensyn dersom unntak avtales.
Om Rikslønnsnemnda skulle kunne tre inn i fagforeningenes sted og kunne samtykke til slike unntak, vil det få store konsekvenser for arbeidstidsreguleringen i norsk arbeidsliv. Det vil etablere en rettstilstand der fagforeninger ikke kan si opp / trekke tilbake unntak de en gang har avtalt, selv om situasjonen har utviklet seg slik at unntakene ikke lenger er forsvarlige. Det vil føre til at Legeforeningen og andre fagforeninger, i andre sektorer og yrkesgrupper, vil vegre seg mot å avtale unntak. Dette vil være et grunnleggende tap for norsk arbeidsliv, der partene har god tradisjon for å finne frem til avtalebaserte, fleksible og godt tilpassede løsninger når det er behov for det.
Det er partene i fellesskap som må finne løsninger der det er behov for unntak fra lovens vernebestemmelser. Det kan ikke løses ved å delegere kompetansen til Rikslønnsnemnda. Det er også et inngripende tiltak i konflikt med Grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser.