Staten betaler årlig ut over 36 milliarder til leger, fysioterapeuter, tannleger, psykologer og andre helseaktører gjennom direkteoppgjørsordningen, som forvaltes av Helfo. Denne ordningen er i stor grad tillitsbasert, og basert på et komplisert takstregelverk. I et slikt system er det nødvendig med god informasjon slik at normaltariffen blir brukt riktig, men også et effektivt kontrollregime som hindrer uberettigede utbetalinger og misbruk av trygdens midler.
I møte med Helfo fikk vi informasjon om et innovasjonsprosjekt kalt Lærende kontrollvirksomhet. I dette prosjektet, som eies av Helfo med samarbeidspartnerne NMBU, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Agder, er målet å utvikle gode datadrevne kontrollsystemer som skal stoppe feilutbetalinger før de skjer. Legeforeningen har over tid etterlyst bedre løpende elektronisk kontroll, og har forventninger til at dette prosjektet skal bidra til dette.
Videre jobber Helfo også med utvikling av kontrollen som foretas av utbetalte refusjoner, dvs den risikobaserte etterkontrollen. Her utvikles også bedre analyseverktøy, i tillegg til at det skal være økt samarbeid mellom avdelingene i Helfo. Legeforeningen håper at det blant annet betyr mer målrettet informasjon, både til behandlerne individuelt og til legene som gruppe, slik at man reduserer feilbruk som er basert på misforståelser og manglende kunnskap.
Riktig takstbruk er et felles mål for begge parter, og Legeforeningen vil bidra til de forbedringer Helfo nå jobber med.
Møte med Helfo kontroll
Helfo kontroll inviterte i slutten av oktober Legeforeningen til møte med deres kontrollvirksomhet som tema. Legeforeningen har lenge etterlyst at Helfo ser veiledning og kontroll mer i sammenheng. Vi har også etterlyst en strategi for formidling av informasjon om riktig bruk av normaltariffen slik at tilbakebetalingskrav kan unngås i større grad enn i dag.