Helseminister Vestre la onsdag i denne uken frem Stortingsmelding nr. 23 (2024-2025) om fremtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Med dette følger regjeringen opp rapporten fra ekspertutvalget for allmennlegetjenesten, og etterfølgende høringsrunde. Legeforeningen er tilfreds med at flere av de forslagene utvalget kom med ikke er tatt videre, f.eks. fastlegeselskap og å øke basistilskuddet slik at det utgjør 50 prosent av fastlegens totale inntekt. Det foreslås likevel endringer i finansieringen som kan påvirke særlig næringsdrift negativt. Legeforeningen følger aktivt opp alle tiltak som nå foreslås. Meldingen vil bli behandlet i Stortinget før sommeren. I denne artikkelen gjennomgår vi de viktigste forslagene i meldingen.
Fastlegeordningen har vært under betydelig press i mange år, med økende arbeidsbelastning, flere og mer komplekse oppgaver, og en krevende rekrutteringssituasjon. Legeforeningen har hele tiden jobbet aktivt og målrettet for å forbedre situasjonen gjennom trepartssamarbeidet og på andre arenaer. I om lag siste halvannet året har pilene snudd og peker nå i riktig retning, med en styrket finansiering, bedret rekrutteringssituasjon og noe redusert arbeidsbelastning.
Selv om rekrutteringen har snudd, har regjeringen likevel varslet en fastlegereform. Regjeringen har nylig sendt på høring et forslag til ny fastlegeforskrift, se nærmere omtale her: Medlemsnytt nr. 3 2025, og den 10. april la den frem Meld. St. 23 (2024–2025) om fremtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Nedenfor omtaler vi de viktigste forslagene i meldingen.
Finansiering
Fastlegeordningen finansieres gjennom takster, egenandeler og basistilskudd. I dag utgjør den innsatsbaserte andelen av finansieringen omtrent 70 prosent av legens inntekt, mens basistilskuddet utgjør omtrent 30 prosent. Dette er en modell som har bidratt til at fastlegetjenesten har vært kostnadseffektiv med høy kapasitet og tilgjengelighet, på tross av at arbeidsmengden har økt gradvis over tid. Regjeringen foreslår nå å omfordele midlene, slik at den innsatsbaserte andelen av finansieringen skal reduseres til omtrent 60 prosent, mens basistilskuddet skal økes til omtrent 40 prosent. I praksis vil dette innebære at legenes inntekt fra takster vil gå ned. Endringen skal gjennomføres over tre år. Omfordelingen vil starte allerede i år, med at basistilskuddets andel av finansieringen øker med fire prosentpoeng, deretter tre prosentpoeng i 2026, og tre prosentpoeng i 2027. Regjeringen anslår at inntektsendringen for majoriteten vil være begrenset.
Våre foreløpige beregninger kan tyde på at fastleger som har lavere andel av sin inntekt fra takster enn gjennomsnittet, får en styrket økonomi, mens de som har høyere andel av inntekten fra takster kan oppleve en reduksjon. Vi arbeider videre med å avdekke hvilke konsekvenser forslaget innebærer.
De fleste fastlegekontor er små næringsdrivende enheter, med 4-5 leger. For disse virksomhetene er stabilitet og forutsigbarhet i rammebetingelser svært viktig. I dialogen med helse- og omsorgsministeren har Legeforeningen derfor vært svært tydelig på at endringer i grunnleggende forutsetninger, som endringer i forholdet mellom innsatsbasert finansiering og basistilskudd, må skje skrittvis, gjennom at regjeringen tilfører mer penger til ordningen, og ikke gjennom omfordelinger mellom takster og basistilskudd. Regjeringen har ikke tatt hensyn til dette, og vi er bekymret for at dette vil gi utilsiktede omfordelingseffekter, der enkeltleger kan få en stor reduksjon i sin inntekt. Dette opplever vi at regjeringen bagatelliserer.
En annen konsekvens av forslaget, er at forutsetningene for en rekke avtaler blir endret. Eksempelvis kan det bli behov for å reforhandle vikaravtaler der legen takster uten å få basistilskudd, 8.2-avtaler og ansatte fastlegers incentivavtaler/bonusavtaler.
Regjeringen vil også videreutvikle det pasienttilpassede basistilskuddet som ble innført fra 1. mai 2023. Som en del av dette vil regjeringen fjerne dempingen av modellen (som innebærer at 50 prosent av basistilskuddet er videreført som et flatt per capita-tilskudd). Dempingen ble innført etter påtrykk fra Legeforeningen for å unngå at enkeltleger skulle oppleve for store reduksjoner i inntektene. Regjeringen ønsker å gjennomføre denne endringen fra 1. juli 2026.
Vi er tilfreds med at helse- og omsorgsministeren har lyttet til Legeforeningens sterke innvendinger mot Ekspertutvalgets forslag om å redusere andelen innsatsbasert finansiering til 50 prosent. Det er likevel slik at forutsigbare økonomiske rammevilkår er helt avgjørende for at vi fortsatt skal kunne rekruttere til næringsdrift i fastlegeordningen. Regjeringens hyppige endringer med manglende konsekvensvurderinger og negativ eller usikker effekt, bidrar til en usikkerhet som vi er redd vil svekke incentivene for næringsdrift.
Digital allmennlege
Regjeringen har startet arbeidet med å etablere en prøveordning med digitale allmennlegetjenester utenfor fastlegeordningen. Ordningen skal være et kommunalt supplement til fastlegen og legevakten, hvor innbyggerne skal få bistand når de ikke får time hos fastlegen til ønsket tid. Legeforeningen er sterkt kritisk til forslaget, som vi mener vil føre til dårligere kvalitet, feilslått ressursbruk og en svekket helsetjeneste. Denne tjenesten vil ikke ha tilgang til pasientenes journaler, noe som øker risikoen for feilvurderinger, unødvendige undersøkelser, overdiagnostikk og overbehandling. Regjeringen bør i stedet bruke ressursene på å forsterke og videreutvikle fastlegeordningen og legevaktene. Se Legeforeningens kronikk om forslaget her: Forhastet digitalt eksperiment truer fastlegeordningen.
Som en del av arbeidet med å gjøre fastlegetjenesten mer moderne og tilgjengelig, foreslår regjeringen også en plikt for fastleger til å tilby digitale legekonsultasjoner på video, tekst og telefon for henvendelser som er egnet for det, og en plikt til å tilby timebestilling via helsenorge.no. Fastlegene er allerede er blant de mest digitale og tilgjengelige i helsetjenesten. Fastlegene var blant annet tidlig ute med å ta i bruk Elektronisk pasientjournal (EPJ), og de aller fleste har gode løsninger for digital samhandling med pasientene. Vi er ikke imot disse forslagene, men det er samtidig viktig å huske på at e-konsultasjoner og videokonsultasjoner ikke kan erstatte det fysiske pasientmøtet.
Akuttmedisin
I regjeringsplattformen lovte regjeringen at den vil legge frem en egen melding om prehospitale tjenester som omfatter legevakttjenesten, responstider og en faglig standard for innholdet i ambulansetjenesten. Meldingen skulle ta for seg hele den akuttmedisinske kjeden og hvordan den skal henge sammen. Legeforeningen er skuffet over at regjeringen i stedet, og i siste liten, har redusert sin behandling av et stort og viktig tema til et kortfattet kapittel i stortingsmeldingen om allmennlegetjenesten. Denne delen av stortingsmeldingen har heller ikke vært en del av innspillsrunden forut for meldingen, og det har vært liten eller ingen involvering av partene på dette området.
Det er positivt at regjeringen vil opprettholde folketrygdfinansieringen av aktivitet i legevakt, og ikke overlater finansieringen til kommunene. Regjeringen foreslår at alle Helfo-refusjoner på legevakt skal utbetales til kommunene i alle legevaktdistrikter, og at det inngås avtaler mellom kommunene og legene om lønn. Det er uklart hvordan regjeringen ser for seg at dette skal gjennomføres, og hvilke føringer den vil legge for de tariffavtaler partene har inngått på området. Dette vil Legeforeningen følge opp videre.
Regjeringen anerkjenner at for stor vaktbelastning påvirker rekrutteringen til fastlegeordningen, særlig i distriktene. Vi savner imidlertid konkrete tiltak som kan bidra til å redusere belastningen.
Andre endringer
Regjeringen vil legge til rette for tverrfaglige fastlegekontorer med god oppgavedeling og tverrfaglig samarbeid. Ved å ha flere å dele arbeidsoppgavene med mener regjeringen at fastlegene vil kunne redusere arbeidsbelastningen eller øke tilgjengeligheten. Som et virkemiddel for å oppnå økt tverrfaglighet, har regjeringen foreslått å endre stønadsforskriften, for at oppgaver delegert fra fastlege til sykepleier kan utløse refusjon fra folketrygden, se nærmere om dette her: Medlemsnytt nr. 3 2025.
Regjeringen vil utvikle og innføre flere digitale samhandlingsløsninger som skal legge til rette for samarbeid på tvers av nivåene i helsetjenesten, at fastleger får tilgang til journaldokumenter fra sykehus, prøvesvar og radiologiske beskrivelser, kritisk informasjon og pasientens legemiddelliste. Videre vil regjeringen forsterke samarbeidet mellom helsesektoren og arbeids- og velferdssektoren gjennom forenkling av rapportering og bedre informasjonsutveksling.
Regjeringen vil utarbeide en ny strategi for helsekompetanse i befolkningen og legge til rette for enklere informasjon om frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. Helsenorge skal være en best mulig innbyggerportal, der innbyggerne skal kunne utføre enkelte oppgaver selv og bli veiledet til selvhjelp, samt få kvalitetssikret generell helseinformasjon.
Kravet om å være spesialist i allmennmedisin, eller under spesialisering, blir videreført for leger i fastlegeordningen. For leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten utenfor fastlegeordningen, vil det åpnes for andre relevante spesialiteter utover allmennmedisin.
Videre arbeid
Meldingen skal behandles i Stortinget før sommeren. Legeforeningen har god dialog med opposisjonen på Stortinget, der vi er opptatt av å formidle konsekvensene av regjeringens forslag, med mål om å påvirke utfallet av Stortingets behandling av meldingen. Hvilke av tiltakene som faktisk vil bli fulgt opp, kan også avhenge av utfallet av stortingsvalget til høsten.