NAVs kontroll av legers sykmeldingspraksis

Det har den senere tid vært en del medieomtale av saker NAV har fratatt leger retten til å praktisere for trygdens regning. I Avdeling for jus og arbeidsliv følger vi opp leger i kontrollsaker, og vi vil ta kontakt med NAV sentralt om temaet.

Medieomtalen er knyttet til flere saker der NAV har kontrollert legers sykmeldingspraksis. Det har også vært debattert i Dagsnytt 18.

Det er ikke veldig mange saker om tap av retten til å praktisere for trygdens regning basert på kontroll av sykmeldingspraksis, anslagsvis 5-10 saker årlig der vi har bistått leger som blir kontrollert. For dem det gjelder, er det naturligvis svært alvorlig.

Sykemeldinger utløser økonomisk rettigheter for pasienten og ved praktisering på trygdens regning utøver leger arbeid på det offentliges bekostning. God kontroll er sentralt for å sikre at regelverket følges; dette fremmer både allmennhetens tillit til systemet og korrekt bruk av penger fra skattebetalerne.

Det er likevel noen sider ved NAVs kontrollpraksis vi stiller spørsmål ved.

Det er for det første en utfordring at legene i flere av sakene ikke har mottatt advarsel eller annen oppfølging fra NAV med sikte på forbedring. I den grad NAV i noen saker har grunn til å reagere på mangelfull dokumentasjon, er det spørsmål om man kunne fulgt opp legene med sikte på forbedring uten så inngripende vedtak. Det bør være et mål for NAV å fremme god praksis uten å måtte fatte slike vedtak, med de følger det har for pasientene og legene.

I de vedtakene vi er kjent med, har NAV ment at det mangler dokumentasjon for legenes vurderinger og dermed for om vilkåret for sykemelding er oppfylt. Den enkelte lege må akseptere at det stilles krav til dokumentasjon og det er nok noen leger som har hatt en noe mangelfull bevissthet om at praksisen må kunne etterprøves (i rimelig grad).

Det er likevel et sentralt spørsmål hvor omfattende dokumentasjonskrav som kan stilles. Her der det viktig at sakkyndige og saksbehandlere i NAV Kontroll øst ikke måler den enkelte opp mot en "gullstandard" som i praksis vil være nært umulig, og i alle fall uhensiktsmessig, at en fastlege skal oppfylle. I vurderingen av hva som er tilstrekkelig dokumentasjon for det offentlige må det etter vårt syn tas hensyn til fastlegenes kunnskap om pasientene over tid, dokumentasjon sett i sammenheng, andre behandlere/spesialisters vurderinger, fastlegens hverdag mv. Det bør legges til grunn at nødvendig dokumentasjon er nok, og at dokumentasjonskravet må legges på et nivå som både sikrer riktig utbetaling samtidig som fastlegens ressurser benyttes på den medisinske og samfunnsøkonomisk beste måten. Kravene bør altså være realistiske og fornuftige, og reaksjonene ved eventuelle mangler må være forholdsmessige.

Vi mener videre at NAV som utgangspunkt bør benytte sakkyndige som har erfaring fra allmennpraksis.

Vi er i en prosess med å følge opp dette videre overfor NAV sentralt, og i samarbeid med NFA jobber vi nå med å få enda bedre grunnlag for å vurdere NAVs krav til dokumentasjon av funksjonsevne mv.
Vi vil snarlig, etter ytterligere innhenting av dokumentasjon mv., ta kontakt med NAV Kontroll styringsenhet om flere forhold ved kontrollen av sykmeldingspraksis. I den forbindelse vil vi også foreslå et møte. I tillegg følger vi opp i enkeltsaker, hvor det p.t. ligger saker til klagebehandling i NAV-systemet.