Pasienttilpasset basistilskudd (risikojustering av basistilskuddet)

Fra første 1.mai 2023 endres innretningen på basistilskuddet til fastlegene. Innføringen av risikojustert basistilskudd – pasienttilpasset basistilskudd - innebærer at tilskuddet ikke lenger er et likt tilskudd pr pasient, men differensieres i henhold til visse kriterier. Helsedepartementet ønsker med dette at basistilskuddet skal sikre bedre helsetjenester til pasienter som trenger det mest, ved at såkalte arbeidskrevende lister skal utløse høyere tilskudd enn andre.

Den nye finansieringsordningen ble foreslått av regjerningen og vedtatt av Stortingets som del av statsbudsjettet for 2023. Det var ikke dialog i trepartssamarbeidet om denne prinsipielle endringen før Regjeringen forpliktet seg overfor Stortinget og hovedprinsippet (fjerne knekkpunkt og innføre risikovekting) var låst. Den nye modellene er utarbeidet av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Fordi prinsippene bak en ny modell var låst var mulighetene for en reell påvirkning av endelig modell minimale.

Til tross for at dette er en omfattende og vært komplisert endring, har det gått svært raskt. Modellen er uprøvd, er ikke tilstrekkelig utredet og det finnes ikke forskningsbasert kunnskap som understøtter at omleggingen vil ha den effekten regjeringen legger til grunn.

Den nye modellen vil gjelde for hele basistilskuddet, og innebærer at basistilskuddet beregnes ut fra sammensetningen på pasientlisten. Det tas utgangspunkt i et utvalg indikatorer som man mener skal forutse det antatte behovet for fastlegetjenester på den aktuelle listen. Du kan lese mer om selve modellen her. Pasienttilpasset basistilskudd - Helfo - for helseaktører. Vi har fått opplyst at det i løpet av april vil være mulig for den enkelte lege å gå inn på disse sidene å finne ut hva man får i basistilskudd fra 1.mai.

Legeforeningen er skeptiske til om det utvalgte settet med indikatorer gjør at man treffer de "tunge listene". Vi mener videre det er uklart hvordan den nye modellen skal sikre bedre fastlegetjenester til de som trenger det mest. Og ikke minst – hvordan det skal stimulere til kortere lister og flere fastleger, noe som har vært et omforent politisk mål bak handlingsplanen. Slik vi oppfatter det har regjeringen langt på vei forlatt målet om stabilisering og rekruttering gjennom å redusere legenes arbeidsbyrde. Tvert imot vil den nye modellen belønne lange lister. At basistilskuddet vil variere med sammensetningen av pasientpopulasjonen, innebærer også en uforutsigbarhet i finansieringen som er uheldig i dagens situasjon.

Endringen er imidlertid vedtatt, og iverksettes den 1. mai. Selv om vi mener økningen i bevillingen kunne vært bruke mye mer effektivt, er vi glad for at ordningen tross alt tilføres midler. Legeforeningen vil i fortsettelsen ha fokus på at videre tilpasninger og tilførsel av ny økonomi innrettes slik at den treffer målrettet og uten utilsiktede konsekvenser.

Mange kommuner har i mangel av statlig satsning på fastlegeordningen, iverksatt omfattende rekrutteringstiltak og egne tilskuddsordninger for å sikre tjenesten. Kommunen og legene bør sammen se på om det nye basistilskuddet får betydning for disse ordningene, eventuelt om det er mulig å opprettholde de ordningene som allerede er avtalt lokalt.