Hvilke tiltak utredes?
Endret basisfinansiering
Ekspertutvalget som har gjennomgått allmennlegetjenesten foreslår at basistilskuddets andel av finansieringen økes fra dagens ca. 30 prosent til 50 prosent. En del av Helsedirektoratets oppdrag er å konkretisere og konsekvensutrede en slik omlegging. Et premiss for oppdraget er at statens samlede utgifter skal holdes uendret. Dersom dette gjennomføres vil det innebære at legene i snitt skal få like mye tilskudd/honorar som tidligere, men i praksis vil det innebære en omfordeling av midler fra leger som takster mye til leger som takster mindre. Formålet med omleggingen er bl.a. å stimulere legene til å ta listeansvar for flere pasienter, gi økt handlingsrom for å levere tjenestene på nye måter og bidra til tverrfaglighet ved å gi økonomisk trygghet til å kunne ansette annet helsepersonell.
Legeforeningen har advart myndighetene mot en slik omlegging. Vi mener en det kan redusere incentivene til høy kapasitet og tilgjengelighet, med mindre tid til hver pasient, økt risiko for redusert kontinuitet og økt henvisningsrate. Vi er også tydelige på at arbeidsbelastningen til fastlegene må ned, og da er ikke stimulering til økt listelengde veien å gå. For nye leger kan likevel en slik endring bidra til økt økonomisk trygghet, og følgelig virke rekrutterende.
Tverrfaglighet og fastlegeselskap
Myndighetene har et uttalt mål om å legge til rette for økt tverrfaglighet i fastlegetjenesten. Formålet er bl.a. å bidra til økt kapasitet og gi mer effektiv utnyttelse av ressursene. For å oppnå dette utreder de bl.a. følgende:
- Innføring av profesjonsnøytrale takster, dvs. at noen takster kan tas av andre profesjoner (for eksempel sykepleiere, psykologer, fysioterapeuter og manuellterapeuter), mens andre takster vil være forbeholdt legen
- Om profesjonsnøytrale takster skal være forbeholdt fastlegeselskap, dvs. en organisasjonsmodell der listeansvaret ligger til virksomhet
- Å utvide hvilke aktiviteter og hvilket personell som kan ta takst etter delegasjon fra legen
Legeforeningen er positiv til at det legges til rette for at fastlegene skal kunne gjøre bruk av flere helsepersonellgrupper. Samtidig mener vi det ikke er belegg for å hevde at tverrfaglighet i seg selv skaper bedre kapasitet i fastlegeordningen, da det vil øke behovet for å bruke tid og ressurser på ledelse og organisering. Med den mangelen på helsepersonell som vi ser i kommunene i dag, særlig sykepleiere og psykologer, stiller vi også spørsmål om hvor dette personellet skal tas fra. En overføring av personell fra kommunene til fastlegekontorene vil i mange tilfeller være feil prioritering.
Legeforeningen er svært kritisk til en modell med fastlegeselskap, der selskapet får et samlet og overordnet ansvar for å sørge for fastlegetjenester til innbyggerne på selskapets liste. Vi mener at det individuelle listeansvaret må bestå – listeansvaret gir kontinuitet og gjør at fastlegeordningen bidrar til redusert dødelighet og lavere behov for behandling i sykehus.
Andre tiltak
Helsedirektoratet utreder også flere andre tiltak, som forenkling av takstsystemet, tilpasninger i innretningen på det risikobaserte basistilskuddet, endret kontrollregime for aktivitet, gruppeavtaler mellom kommunen og fastlegekontoret, og regulering av overdragelse av fastlegepraksis. Legeforeningens synspunkter på forslagene kan leses i vår høringsuttalelse til ekspertutvalgets rapport.
Behov for skrittvis gjennomføring
Legeforeningen er bekymret for omfang og innretning på de oppdragene som Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre, og at Helse- og omsorgsdepartementet ser for seg å gjennomføre en rekke omfattende endringer samtidig. Vi mener myndighetene bør gjennomføre endringer skrittvis, slik at det blir mulig å evaluere konsekvensen av de enkelte endringene og ved behov justere kurs og innretning underveis. Dersom mange omfattende endringer gjennomføres samtidig i en så kompleks ordning som fastlegeordningen, er det stor risiko for at årsakssammenhengene blir svært usikre, og følgelig krevende å evaluere effekten av de ulike tiltakene.