Som følge av fastlegekrisen har det vært en økende trend at kommuner velger å ansette fastleger. Dette i motsetning til hovedmodellen i fastlegeordningen hvor fastlegene er selvstendig næringsdrivende. Selv om også ansatte leger takster, tilfaller refusjoner og egenandeler kommunen. Fastlegen mottar da ordinær lønn beregnet som en årsinntekt, denne fastsettes etter forhandlinger mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. Vi ser imidlertid at et stadig oftere at det i tillegg til en grunnlønn avtales av legen skal få en andel aktivitetsbasert inntekt (andel av refusjoner/egenandeler).
Et spørsmål som har oppstått i kjølevannet at dette, er om all inntekt – dvs. både grunnlønn og aktivitetsbasert lønn – skal inngå i beregningsgrunnlaget ved rettighetsbasert fravær – som f.eks. sykdom og utdanningspermisjon. En slik problemstilling var opp for Hordaland tingrett i høst, og er nå rettskraftig avklart.
Den aktuelle saken gjaldt en fast ansatt kommunelege som i sin arbeidskontrakt hadde avtalt at deler av refusjonene skulle betales videre fra kommunen til legen. Hovedspørsmålet i saken var om slik refusjonslønn var å anse som lønn og med det skulle være grunnlag for utbetaling ved rettighetsbasert fravær.
Selv om legen under forhandlingene med kommunen primært ønsket en høyere grunnlønn, tilbød kommunen i stedet at legen i tillegg til grunnlønn kunne få en refusjonslønn som var basert på deler av refusjonen utbetalt fra Helfo. I arbeidskontrakten ble det presisert at refusjonslønnen ble regnet som ordinær lønnsinntekt. Refusjonslønnen ble utbetalt månedlig fra kommunen til legen etter fradrag for skatt, og utgjorde en høy andel av den samlede lønnen.
Legen oppdaget imidlertid etter hvert at kommunen ikke inkluderte refusjonslønnen ved beregning av lønn under rettighetsbasert fravær. Kommunen fastholdt dette tross legens henvisning til arbeidsavtalen og annet regelverk, og Legeforeningen tok derfor ut søksmål mot kommunen sommeren 2022 på vegne av legen.
Legeforeningen mener at refusjonslønn er ordinær lønn, da den utløses av de arbeidsoppgavene du er ansatt for å utføre. Av den grunn mener også Legeforeningen at inntekten skal inngå i grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger, utdanningspermisjon mv. I denne saken fulgte dette blant annet av ordlyden i arbeidskontrakten og e-poster, samt legens klart uttrykte forutsetninger, i tillegg til de gjeldende tariffavtalene i KS.
Kommunen, som ble representert av KS, hevdet på sin at legen ikke hadde krav på refusjonslønn når legen var i permisjon, uavhengig av om dette er utdanningspermisjon eller sykepermisjon og at kravet verken var hjemlet i den individuelle arbeidsavtalen eller i tariffavtalen. Kommunen anførte særlig at en slik forståelse av arbeidsavtalen vil være i strid med tariffavtalene slik lønnsbegrepet er forstått i KS-området.
Saken gikk for Hordaland tingrett i desember 2022 og dom ble avsagt i januar 2023. Legeforeningen og legen fikk fullt ut medhold, retten kom frem til etter en samlet vurdering av omstendighetene at den individuelle arbeidsavtalen må forstås slik at legen hadde rett til utbetaling av refusjonslønn både under utdanningspermisjonen og annet fravær under arbeidsforholdet. Dommen fastsetter også at refusjonslønn går inn i feriepengegrunnlaget.
Kommunen anket, men fikk ikke samtykke til at saken skulle tas inn til behandling i lagmannsretten. Dommen fra tingretten er derfor rettskraftig.