Beordring ved smittefare

Leger kan beordres til å utføre oppgaver med risiko for smitte. Det er en forutsetning at arbeidsgiver har foretatt en vurdering av risikoen arbeidet innebærer opp mot viktigheten av å gi helsehjelp.

Arbeidsgiver må også følge HMS-kravene som følger av arbeidsmiljøloven med forskrift. Ansatte har en adgang til å stanse eller nekte å utføre arbeidet på grunn av fare. Dette er bare en rett til å avbryte arbeidet inntil arbeidsgiver har vurdert om det er forsvarlig å fortsette å arbeide.  Arbeidsgiver må også sørge for at leger blir i stand til å overholde forsvarlighetskravet. Legen må ha den nødvendige kompetanse og få opplæring som gjør han/hun i stand til å gi forsvarlig helsehjelp. 
 
Beordringsretten og styringsretten 
Arbeidsgiver har en styringsrett, som gir rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet i virksomheten. Styringsretten begrenses av lover, arbeidsavtalen og tariffavtaler mv. En arbeidstaker må finne seg i enkelte endringer, så lenge stillingen ikke endres vesentlig. Legers arbeid er underlagt strenge og lovregulerte krav. Blant annet skal helsepersonell gi øyeblikkelig hjelp og er underlagt et lovfestet forsvarlighetskrav.
  
Som følge av korona-utbruddet kan arbeidsgiver beordre helsepersonell på jobb. Arbeidsgiver kan også i større grad enn normalt sette helsepersonell til å utføre andre oppgaver. Det følger av fullmakten i helseberedskapsloven § 4-1, som trådte i kraft fra 6. mars 2020. Også innenfor styringsretten vil arbeidsgiver ha en viss adgang til omdisponeringer i ekstraordinære situasjoner.  

Det må imidlertid være et rimelig samsvar mellom legens utdanning/spesialisering, erfaring og oppgavene legen settes til å utføre. Legen må til enhver tid overholde forsvarlighetskravet. Legen må ha den nødvendige kompetanse og få opplæring som gjør han/hun i stand til å gi forsvarlig helsehjelp. Videre må legens egen sikkerhet ivaretas. 
 
Kan man beordres til utføre farlige oppgaver? 
Arbeidstaker har en medvirkningsplikt etter arbeidsmiljøloven (aml.) § 2-3. Arbeidstaker skal "straks underrette arbeidsgiver og verneombudet og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere når arbeidstakeren blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, og vedkommende ikke selv kan rette på forholdet" og "avbryte arbeidet dersom arbeidstaker mener at det ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse". Bestemmelsen gjelder uavhengig av om det er arbeidstakeren selv eller om det er andre som utsettes for helsefare.  
 
Formålet med bestemmelsen er at arbeidsgiver skal få beskjed og vurdere om arbeidet kan fortsette. Retten til å nekte å utføre arbeid som kan medføre helsefare, er basert på ulovfestet rett, og følger blant annet av Høyesteretts praksis. Ikke enhver helsefare kan gi grunnlag for å nekte å utføre arbeidet. En rekke yrker krever at arbeidstakeren i enkelte situasjoner må utsette seg for en ikke ubetydelig fare. En risiko som ligger innenfor det som følger av ansettelsen og arbeidsforholdet, gir ikke arbeidstakeren rett til å nekte å utføre arbeidet. 
 
Leger skal ivareta befolkningens helse, også helsen til smittede pasienter. Leger må derfor trolig tåle en noe høyere risiko for smitte enn andre yrkesgrupper. Det følger av arbeidsforholdet. Forventningen om å måtte tåle en noe høyere risiko, forutsetter at arbeidsgiver følger de lovpålagte krav som stilles til verneutstyr med videre. 
 
Verneombudets rolle 
Dersom verneombudet mener at det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte, kan arbeidet stanses inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Arbeidet kan bare stanses i det omfanget som verneombudet anser som nødvendig for å avverge fare. Det følger av arbeidsmiljøloven § 6-3. Denne adgangen må imidlertid benyttes med stor varsomhet når det er tale om stansing av helsehjelp. 
 
Krav til arbeidsgivers vernearbeid 
Aml. § 4-1 oppstiller generelle krav til arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøet skal være forsvarlig etter en samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Det skal legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Formuleringen "fullt forsvarlig" innebærer at virksomheten skal innrettes, og arbeidet organiseres, på en slik måte at arbeidstakerne er sikret mot skader på liv og helse så langt dette rent praktisk lar seg gjennomføre. Dette er et strengt krav som arbeidsgiver plikter å etterkomme.  
 
Arbeidsgiver må følge de lovpålagte kravene som stilles til risikovurderinger og vernetiltak etter arbeidsmiljøloven og forskrift om utførelse av arbeid. Arbeidsgiver må gjennomføre en risikovurdering og iverksette nødvendige vernetiltak.  
 
Det antas at korona-viruset må klassifiseres i en høy smitterisikogruppe. Dette stiller strengere krav til arbeidsgivers risikovurderinger og tiltakene som iverksettes. Arbeidsgiver må videre gi den nødvendige opplæringen og sørge for at de ansatte får tilstrekkelig verneutstyr. Det skal mye til for at arbeidsgivers vurdering kan settes til side. Arbeidsgiver må også tilby helseundersøkelser av sine ansatte dersom hygieniske vernetiltak ikke er tilstrekkelige.