For to år siden oppnevnte regjeringen et utvalg for å utrede problemstillinger i forbindelse med fotografering, filming, reportasjer mv. fra bl.a. helse- og omsorgssektoren. Utvalget (Åpenhetsutvalget) la frem sin innstilling våren 2019. Utredningen redegjør for følgende:
- Hvilke regler som gjelder for bilder, film og lydopptak i helse- og omsorgssektoren
- Virksomhetenes adgang til å regulere fotografering, filmopptak og lydopptak gjort av brukere, pasienter, ansatte, pårørende, andre besøkende og mediene
- Dagens praksis og utfordringer
Utvalget foreslår ingen lovendringer, da mandatet tydelig avgrenser mot dette. Utvalget peker på vurderinger som aktørene vil måtte gjøre og har laget forslag til veileder. Utvalget understreker at absolutte forbud sjelden er veien å gå. Forbud mot bilder, film eller lydopptak kan bare pålegges andre hvis man kan begrunne forbud på en saklig måte og inngrepet er forholdsmessig. Det må derfor gjøres en vurdering av saklighet og en konkret interesseavveining. Viktige hensyn, som dels trekker i ulike retninger, må balanseres opp mot hverandre. Overordnet er det særlig hensynet til ytringsfrihet på den ene siden som må veies opp mot retten til privatliv på den andre siden. I tillegg kan hensynet til taushetsplikten, hensynet til barnets beste og forsvarlig drift av virksomheten, herunder arbeidsmiljø, tilsi at det må innføres restriksjoner i enkelte situasjoner. Det trekkes frem at før et forbud eventuelt innføres bør mindre inngripende tiltak ha vært vurdert og eventuelt forsøkt.
NOUen ble sendt på høring og etter en intern høringsrunde avga Legeforeningen høringssvar i saken i september i år. Legeforeningen støtter prinsippet om åpenhet i helsesektoren. Legeforeningen er i utgangspunktet også positiv til at journalister gis adgang til rom som er tilgjengelig for allmennheten. Man må unngå at personvern brukes som et dekke for manglende åpenhet og innsyn i helsetjenesten.
Legeforeningen vil samtidig fremheve viktigheten av å verne om fortroligheten under en konsultasjon, samt at hensynet til forsvarlig drift og arbeidsmiljø ivaretas. Langt på vei balanserer utvalgets vurderinger disse hensynene på en god måte. Etter Legeforeningens oppfatning har utvalget grundig redegjort for de rettslige utgangspunktene, men de konkrete – og krevende – vurderingene vil det være opp til virksomhetene selv å måtte gjennomføre. Det legges derfor et stort ansvar på virksomhetene for å gjøre nødvendige avveiinger ved varetagelse av så vel pasienter/brukere som ansatte. Utvalget etterlater seg en rekke ubesvarte spørsmål.
Selv om det skal utformes veiledere og det er forventet at arbeidsgivere tilrettelegger, vil det nødvendigvis være helsepersonellet som møter utfordringene i første rekke. For at veilederen skal bli mer anvendelig i den kliniske hverdagen og være en reell hjelp, mener Legeforeningen at veilederen må omtale flere situasjonstyper og at visse forhold må komme tydeligere frem. Legeforeningen mener dessuten at veilederen i liten grad gir råd om hva helsepersonellet og virksomheten faktisk kan gjøre i tilspissende situasjoner.
Legeforeningen understreker at akuttsituasjonen står i en særstilling. I en akuttsituasjon er det sjelden anledning til å gjøre en konkret interesseavveining. For slike situasjoner mener Legeforeningen det bør lovfestes et forbud mot fotografering, lyd- og bildeopptak.