Når arbeidsplanen i sykehus kommer for sent

Sykehuslegenes arbeidsplan handler ikke bare om når legen skal være på jobb. Den er også grunnlaget for å planlegge familieliv, fritid og ferie. Derfor stiller både tariffavtalen i sykehus og arbeidsmiljøloven krav om at planen skal være kjent i god tid. Men hva gjelder når arbeidsgiver er for sent ute?
Leger som diskuterer på Hjerteavdelingen Ahus. FOTO: Thomas Barstad Eckhoff/Legeforeningen
Blir arbeidsplanen varslet for sent, kan den nyansatte motsette seg å arbeide etter den frem til fristen er utløpt. Foto: Legeforeningen/Thomas B. Eckhoff

Legeforeningen får jevnlig spørsmål om dette, særlig når et sykehus vil innføre en ny tjenesteplan raskt, eller når en nyansatt lege får planen kort tid før oppstart. 

Hovedregelen: Fire uker

Etter overenskomsten mellom Legeforeningen og Spekter  del A2 skal tjenesteplanen gjøres kjent minst fire uker før den trer i kraft. For sommerferieplanen er fristen åtte uker. Reglene bygger på arbeidsmiljøloven § 10-3 og skal gi legene forutsigbarhet om når de skal arbeide.

Varslingsfristene beskytter legenes mulighet til å planlegge livet utenfor arbeidet. De bidrar samtidig til et mer forsvarlig og bærekraftig arbeidsliv. Derfor bør arbeidsgivere ha rutiner som sikrer at planene kommer i tide, og tillitsvalgte bør reagere når fristene ikke overholdes. 

Kan motsette seg planen

Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om tjenesteplaner skal forstås slik at de oppfyller EUs arbeidsvilkårsdirektiv. I henhold til dette direktivet har en arbeidstaker ikke plikt til å følge en plan som er varslet for sent. Det skal heller ikke få negative følger å motsette seg dette.   

Legeforeningen legger på denne bakgrunn til grunn at arbeidsgiver som hovedregel ikke kan iverksette en ny arbeidsplan før varslingsfristen er utløpt. Er arbeidsplanen varslet for sent, må innføringen utsettes. Legene fortsetter da i den gamle arbeidsplanen inntil fristen er overholdt.   

Et eksempel: Skal en ny arbeidsplan gjelde fra 1. november, men først blir kjent 15. oktober, er fireukersfristen ikke overholdt. Arbeidsplanen kan da som utgangspunkt ikke settes i verk før 15. november. 

Viktig med dialog

Partene kan likevel bli enige om å innføre arbeidsplanen tidligere. Det kan være aktuelt når legene ønsker endringen, eller når en tidligere oppstart samlet sett er den beste løsningen. En slik løsning må bygge på frivillighet.   

Tillitsvalgte bør først gjøre arbeidsgiver oppmerksom på fristbruddet og be om at iverksettelse av arbeidsplanen utsettes. De bør også etterspørre rutiner som forebygger nye fristbrudd. Hvis konflikten låser seg, kan de kontakte Legeforeningens Jus- og arbeidslivsavdeling. 

Hva med nyansatte?

En nyansatt lege har ofte ingen tidligere arbeidsplan å falle tilbake på. Arbeidsgiver bør derfor gi informasjon om arbeidstiden tidlig, gjerne under rekrutteringen eller straks ansettelsen er avklart. Legen bør også etterspørre arbeidsplanen dersom det er kjent at stillingen innebærer arbeid på ulike tider av døgnet. 

Blir arbeidsplanen varslet for sent, kan den nyansatte motsette seg å arbeide etter den frem til fristen er utløpt. 

Legen kan også velge å akseptere arbeidsplanen. Hvis legen begynner å arbeide etter den, vil dette normalt bli sett som en frivillig avtale. For sen varsling gir da i disse tilfellene ikke rett til å få ekstra betalt for den arbeidsplanen legene har akseptert å følge, for eksempel i form av satsene for uforutsette vakter. 

Motsetter legen seg arbeidsplanen, vil vedkommende normalt arbeide dagtid i perioden. Det kan gi lavere inntekt enn arbeid etter den oppsatte arbeidsplanen. Arbeidsgiver kan fortsatt pålegge overtid innenfor rammene av lov og tariffavtale. 

Oppsummert

Det er viktig at både arbeidsgiver, tillitsvalgte og legene er kjent med reglene som gjelder når varslingsfristene for arbeidsplaner ikke overholdes. Målet bør være at fristene respekteres, men om så ikke skjer, gir regelverket handlingsrom til å håndtere de oppståtte situasjonene på en ryddig måte.