Tydeligere beskrivelse av hva det kan varsles om
Arbeidsmiljøloven beskytter retten til å varsle om "kritikkverdige forhold". De nye bestemmelsene presiserer nærmere hva som defineres som kritikkverdig i lovens forstand: "…forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet." Det listes også opp flere konkrete eksempler i selve lovteksten. Som kritikkverdige forhold nevnes forhold som kan innebære:
a) fare for liv eller helse
b) fare for klima eller miljø
c) korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
d) myndighetsmisbruk
e) uforsvarlig arbeidsmiljø
f) brudd på personopplysningssikkerheten
Presiseres at utfordringer som kun gjelder eget ansettelsesforhold ikke er varsling
De nye bestemmelsene presiserer at de som sier fra om forhold som kun gjelder eget arbeidsforhold ikke omfattes av varslingsbestemmelsene, med mindre det samtidig gjelder forhold som kan defineres som kritikkverdige, for eksempel varsling om trakassering eller diskriminering. Det er ikke helt klart hvilken betydning denne presiseringen vil få i praksis. Formålet med formuleringen er først og fremst å fremheve at varslingsbestemmelsene er ment å beskytte de som melder fra om kritikkverdige forhold av en viss allmenn interesse. Personalkonflikter, misnøye med lønn og andre uenigheter av mer privat karakter faller utenfor bestemmelsenes kjerneområde.
Klarere beskrivelse av fremgangsmåte for forsvarlig varsling
Det er fortsatt et krav at varsling skal skje på en forsvarlig måte. Hva som nærmere ligger i krav til en forsvarlig fremgangsmåte ved varsling er mer konkret beskrevet i de nye bestemmelsene.
Det er presisert at arbeidstaker alltid kan varsle internt:
a) til arbeidsgiver eller en representant for arbeidsgiver
b) i samsvar med virksomhetens rutiner for varsling
c) i samsvar med varslingsplikt
d) via verneombud, tillitsvalgt eller advokat.
Videre kan arbeidstaker alltid varsle tilsynsmyndigheter (som helsetilsynet) eller andre offentlig myndigheter.
Ansatte kan også varsle eksternt til media eller offentligheten. Her er også kravet til at det varsles på en forsvarlig måte nærmere beskrevet. Etter loven kan det varsles eksternt dersom
a) arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varselet,
b) varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og
c) arbeidstaker først har varslet internt, eller har grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig.
Det er fortsatt arbeidsgiver som har bevisbyrden dersom de mener at den ansatte ikke har varslet på en forsvarlig måte.
Det er for øvrig presisert i lovens forarbeider at kravet til allmenn interesse ikke skal vurderes strengt, men er ment å beskytte arbeidsgiver mot at opplysninger som kun er av intern / personlig interesse blir offentlig.
Arbeidsgivers oppfølgingsplikt skjerpes
De nye bestemmelsene stiller strengere krav til arbeidsgivers oppfølging, og fastslår at arbeidsgiver ikke kan forholde seg passiv når det varsles om kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette var ikke regulert i loven tidligere. Etter de nye reglene skal arbeidsgiver sørge for å undersøke varsler de mottar på en tilstrekkelig måte innen rimelig tid. Hva som anses som rimelig til må vurderes konkret i lys av varslets alvorlighetsgrad, om det haster med avklaring og hvor lang tid det praktisk vil ta å undersøke forholdet.
Arbeidsgiver må også sørge for at den som varsler har et forsvarlig arbeidsmiljø og, om nødvendig, sørge for å innføre tiltak for å forebygge gjengjeldelse. Et eksempel på et slik tiltak kan være oppfølgingssamtaler med varsler. Virksomhetens interne varslingsrutiner skal beskrive arbeidsgivers mottak, behandling og oppfølging av varslingssaker.
De beskrevne lovendringene kan gjøre at det er behov for å endre/ presisere de interne varslingsrutinene.
Understreker viktigheten av at det tilrettelegges for et godt ytringsklima
Ved lovendringen er også formålsparagrafen i arbeidsmiljøloven endret slik at et selvstendig formål for loven skal være å tilrettelegge for et godt ytringsklima.
Pasienter omfattes av varslingsbestemmelsene
Frem til lovendringen var kun ansatte og innleide omfattet av arbeidsmiljølovens varslervern. Fra 1.1.2020 er flere grupper med andre typer tilknytning til foretaket omfattes. Et eksempel på en gruppe som vil omfattes etter lovendringen er pasienter, som "utfører arbeid" i virksomheten. Det kan for eksempel gjelde pasienter som får tildelt enkle arbeidsoppgaver ved helseinstitusjonen som et ledd i sin behandling."
Varslingsbestemmelsene er inntatt i arbeidsmiljøloven kap 2A. Lovens bestemmelser er tilgjengelig her.