Oppdatert Hovedtariffavtale 2022 – 2024
Akademikerne har siden 2016 hatt en egen hovedtariffavtale i staten, mens LO, Unio og YS har hatt en felles avtale. I dette oppgjøret har Akademikerne og Unio inngått en felles avtale sammen med staten. Det betyr at organisasjonene som samler de fleste med høyere utdanning i staten nå har en felles avtale. Det gjenspeiles ved at Unio er tatt inn alle steder i avtaleteksten der Akademikerne er nevnt. Det innebærer også at avsetningen til lokale forhandlinger er felles for Unio og Akademikerne.
I hovedoppgjøret ble det innført flere tekstlige endringer i Hovedtariffavtalen. Ny oppdatert utgave av avtalen finner dere nederst i artikkelen. Endringer i tekst er markert med fet skrift. Under følger i tillegg en kort oversikt over de viktigste tekstlige endringene
Endringer i kap. 2 Lokale bestemmelser
I pkt. 2.3 om lokal lønnspolitikk oppfordres lokale parter til å etablere minstelønnsnivåer for stillinger hvor det kreves bachelor og masterutdanning. Det er presisert at lokal lønnspolitikk skal omfatte tillitsvalgtes lønnsutvikling og det understrekes at tillitsvalgte ikke skal tape lønnsmessig på vervet. For å sikre at lønnspolitikken er oppdatert er det bestemt at den skal gjennomgås i etterkant av hvert hovedtariffoppgjør.
I pkt 2.5.5 om ansettelse i ledig stilling mv. er det bestemt at ny vurdering av arbeidstakers lønn, etter 12 mnd i stillingen og ved overgang til fast ansettelse, skal gjøres etter dialog med den ansatte. Det er også innført drøfting med tillitsvalgte ved lønnsmessig vurdering av ansatte som kommer tilbake fra ulønnet permisjon.
I pkt. 2.6.3 om gjennomføring av lokale forhandlinger etter punkt 2.5.1 (de årlige forhandlingene) er det presisert at partene i det forberedende møtet skal diskutere om deler av potten sal brukes til generelle tillegg og/eller gruppetillegg.
I pkt 2.6.6 er det innført et nytt punkt om at lokale parter skal gjennomføre et evalueringsmøte kort tid etter at de årlige forhandlingene er gjennomført. I møtet skal partene utveksle erfaringer fra årets forhandlinger. Noe av formålet med bestemmelsen er å sikre gode prosesser og god partsdialog lokalt.
Endringer i kap 3 Fellesbestemmelsene
I § 3 om lønnsfastsettelse er det presisert at årslønn skal avtales individuelt ved ansettelse ut i fra en vurdering av utdannelse og relevant erfaring. Minimumslønnen for ansatte med akademisk utdanning er økt 478 300,- (økning på 10 000,-) (Minimumslønn for stipendiat og spesialistkandidat er økt til kr 501 200,- (økning på 10 000,-)
Det er innført en forenkling i lønnssystemet ved at det nå er to lønnsstiger, en "kort" lønnsstige på 10 år (som vi allerede hadde i vår avtale) og en ny "lang" lønnsstige på 16 år. Systemet med to stiger erstatter det gamle systemet som bestod av 37 ulike lønnsrammer knyttet til bestemte stillinger.) Det er også presisert i bestemmelsen av ansatte innplasseres med 0 i ansiennitet i stigen ved endring av stillingskode (dvs. starter og gis deretter opprykk i helse stigen). Lønnsstigen for stipendiater og spesialistkandidater videreføres også uendret.
I § 5 om lønnssamtale er det nå fastsatt at alle arbeidstakere skal tilbys en årlig samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. Det betyr at arbeidsgiver har en aktivitetsplikt og skal tilby en slik samtale til de ansatte. Tidligere var det opp til den ansatte selv å be om en slik samtale.
I § 12 om stedfortredergodtgjørelse er det presisert at man ved stedfortredertjeneste overtar lønnen til den man tjenestegjør for når man overtar hele stillingens ansvarsområde. Bestemmelsen er også endret slik at det er presisert at en uke tilsvarer 5 arbeidsdager (ikke 6), og at stedfortredergodtgjørelse utbetales uavhengig av antall oppmøter.
I § 20 om omsorg for barn er antall dager man har rett til fri med lønn utvidet for de som har to barn. Bestemmelsen er endret slik at ansatte med omsorg for to barn (til og med 12 år) er økt fra 10 til 12 dager. For de som er alene med omsorgen for to barn er antallet dager økt fra 20 til 24 dager.
Nivået på ytelser til etterlatte ved dødsfall (gruppelivsordning) i § 23 er økt.
Pkt 5.6.1 om seniorpolitiske tiltak er det avtalt at de lokale parter kan avtale karriere- og kompetansemessige tiltak som et alternativ til tjenestefri med lønn. Slike avtaler krever enighet mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Eksempler på slike tiltak kan være avsatt tid til forskning, kurs og annen komptetanseutvikling mv.
I pkt 5.8 om likestilling (nytt punkt) presiseres det at partene lokalt skal arbeide aktivt for å fremme likestilling og mangfold. De tillitsvalgte skal involveres i arbeidet med arbeidsgivers aktivitet- og redegjørelsesplikt, herunder planlegge og følge opp kartlegging av likelønn i virksomheten.
Det er også nedsatt flere partssammensatte arbeidsgrupper, som blant annet skal se på:
- Hvordan lokale parter kan understøttes i arbeidet med å fremme bærekraft og redusere miljøavtrykket i den enkelte virksomhet.
- Praksis knyttet til reisetid/arbeidstid, vurdere om praksis er i tråd med relevant regelverk og vurdere behovet for tilpasninger i hovedtariffavtalen.
- Problemstillinger knyttet til hjemmekontor, særlig forsikringsordninger, dekning av kostnader til utstyr, og ivaretakelse av forsvarlig arbeidsmiljø.
- Gjennomgang av helheten i statens stillingskodesystem.
Økonomi og lokale forhandlinger 2022
Den totale økonomiske rammen for oppgjøret (dvs gjennomsnittlig årslønnsvekst) er på 3,84 %. Det tilsvaret et lønnsoppgjør på nivå med andre oppgjør i offentlig sektor, og en totalramme som ligger noe over frontfaget som i år var på 3,7 %.
Det er avtalt at det skal gjennomføres lokale forhandlinger innenfor en ramme på 2,46 % av lønnsmassen. Dette er den disponible rammen etter at overheng, glidning og kostnader til fellesbestemmelser er trukket i fra den totale årsrammen. Hva potten utgjør i den enkelte virksomhet vil beregnes av arbeidsgiver før forhandlingene.
I tillegg til sentralt avsatte midlene til lokale forhandlinger, kan partene lokalt bli enige om at arbeidsgiver skal avsette midler til lønnsforhandlingene fra eget budsjett.
De lokale forhandlingene skal gjennomføres innen 31. oktober 2022.
Nærmere informasjon om beregning av avsatte midler til lønnsoppgjøret og gjennomføring av lokale forhandlinger vil bli sendt ut når KDD har utformet det såkalte lokale brevet med informasjon om lokale forhandlinger som sendes ut til virksomhetene. Verktøy for tillitsvalgte som kan være nyttige i lokale forhandlinger legges også ut på Akademikerne sine nettsider her
Oppdatert informasjon om lønnsoppgjøret kan også ses i statens arbeidsgiverportal her
Uorganiserte
I behandlingen av årets lønnsproposisjon besluttet Stortinget at de uorganiserte i statlig sektor skal følge den hovedtariffavtalen som omfatter flest årsverk i den enkelte virksomheten. De uorganiserte har tidligere fulgt den andre avtalen (som da var felles for LO,YS og Unio). Det innebærer at de uorganisertes lønnsmidler følger avtalen / og de lokale forhandlingene til Akademikerne og Unio der disse to organisasjonene til sammen er størst. Dette er nettopp vedtatt av Stortinget og KDD vil komme med nærmere informasjon om hvordan dette skal beregnes / gjennomføres i praksis.