Var du midlertidig ansatt da du ble godkjent spesialist?

Denne informasjonen gjelder de som var midlertidig ansatt lege i spesialisering (vikariat, 4 – 6 års stilling mv) da du ble godkjent spesialist, og fikk lønn som LIS etter kategori C eller D også etter at du ble godkjent spesialist. Disse har nå mulighet til å kreve etterbetaling tidligst fra 1. januar 2019.

Bakgrunn

Legeforeningen og Virke er enige om at det i særavtalen ikke kan stilles krav om fast ansettelse for å få lønns- og arbeidsvilkår som legespesialist, da en slik tolkning av avtalen vil være i strid med arbeidsmiljøloven kapittel 13. Legeforeningen og Virke har et felles ønske om og ansvar for at særavtalen praktiseres i tråd med lovverket.

Det innebærer at midlertidig ansatte leger i spesialisering som har blitt ferdige spesialister skal sikres lønns- og arbeidsvilkår som legespesialist for den gjenværende delen av den midlertidige ansettelsen.

Videre innebærer det at de leger som har hatt dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn fast ansatte legespesialister som følge av at de har vært midlertidig ansatt i tiden etter at de ble ferdige spesialister, har krav på å få erstattet sitt økonomiske tap.

Eventuelle krav er begrenset til leger som har vært ansatt i stilling som lege i spesialisering etter fullført godkjent spesialitet fra og med 1. januar 2019. Det vil si at leger som har fått godkjent spesialitet i en midlertidig stilling og vært lønnet i lønnskategori LIS C eller D for den gjenværende delen av ansettelsen, kan fremme krav om etterbetaling med virkning fra tidligst 1. januar 2019.

Kravet som kan fremmes er lønnsdifferansen mellom faktisk mottatt lønn og lønn som legespesialist i henhold til lokalt avtalt sats for denne kategorien, for tidsrommet fra legen ble godkjent spesialist til fratreden, dog tidligst fra 1. januar 2019. Endringer (differanse) i vaktlønn, UTA, mv. som følge av endret basislønn, vil også kunne inngå i kravet. I tillegg kan kravet omfatte forsinkelsesrenter, jf. forsinkelsesrenteloven.

Praktisk gjennomføring

For at prosessen skal være enklest mulig for alle, kan partene lokalt utarbeide en standardisert mal for fremsettelse av krav (herunder forenklede beregningsmodeller) og legge til rette for innsending på e-post til den sykehuset utpeker.

De legene som mener å ha et krav iht. ovennevnte må fremme krav om dette til arbeidsgiver, inkludert nødvending dokumentasjon, slik at kravet kan vurderes. Nødvendig dokumentasjon er blant annet arbeidskontrakt og bekreftelse av spesialistgodkjenning. Utregningen av de økonomiske konsekvensene gjøres av arbeidsgiver.

Protokollen mellom Legeforeningen og Virke følger vedlagt her: (særavtaleprotokollen av 29. april 2021)

Oppsummering
• Leger som var midlertidig ansatt ved et Virke-sykehus da de ble godkjent spesialist og ble lønnet som LIS etter lønnskategori C eller D også etter fullført spesialitet, kan kreve etterbetalt differansen mellom faktisk lønn og lønn som legespesialist.
• Etterbetalingen omfatter også høyere tillegg for UTA og vaktlønn, som følge av høyere basislønn, samt etterbetaling av for lite feriepenger og forsinkelsesrenter.
• Kravet om etterbetaling gjelder fra 1. januar 2019.
• Kravet skal rettes til det Virke-sykehuset legen var ansatt ved da vedkommende fikk feil lønn, og dokumenteres med arbeidskontrakt og spesialistgodkjennelsen fra Helsedirektoratet.
• Legen trenger ikke regne ut kravet selv, dette vil arbeidsgiver gjøre. Legeforeningen anbefaler legen å se gjennom utregningen før den godtas.
• Dersom legen ikke hadde fordypningstid etter at vedkommende ble ferdig spesialist, og dermed skulle opparbeidet seg tid til utdanningspermisjon etter særavtalens § 4.2, skal arbeidsgiver gi en bekreftelse på opparbeidet tid.