Prosjektet startet som lokale initiativ ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Sykehuset i Vestfold (SiV) etter de hadde sett en økning i antall prøvetakinger og analyser uten tilsvarende økning i belegg.
Tilbakemeldinger har vist at det er interesse for å opprette liknende lokale tiltak ved flere sykehus, men det har vært etterlyst koordinering og en felles plattform for å utveksle erfaringer. “Ikke stikk meg uten grunn”-prosjektene har samme grunnprinsipper og målsetning som Legeforeningens initiativ “Gjør kloke valg” med mål om å redusere overdiagnostikk og overbehandling. Legeforeningen og Gjør kloke valg ønsker derfor å være en fasilitator for “Ikke stikk meg uten grunn”-prosjekter og legge til rette for et fellesskap hvor miljøer kan lære av hverandre.
Hva er problematisk med unødvendige blodprøver?
Det gir økt risiko for tilfeldige funn som ofte må følges opp med videre kontroller, utredning eller behandling. Ingen analyser er perfekte. Selv en nærmest perfekt test vil ha lav positiv prediktiv verdi dersom den brukes for ukritisk og pretest sannsynlighet er lav. Analysens referanseområde beskriver fordelingen i en frisk referansepopulasjon og dekker vanligvis 95 % av friske. Et prøvesvar utenfor referanseområdet kan derfor være en normal verdi, og et innenfor utelukker ikke nødvendigvis sykdom.
Unødvendige blodprøver stjeler tid fra analysearbeid og forsinker viktige prøvesvar. Hyppige blodprøver reduserer hemoglobinverdien, og små barn er spesielt utsatt (1, 2). Det er en invasiv prosedyre med risiko for komplikasjoner. 15 % av voksne gruer seg til å ta blodprøver (3) og enda flere barn.
Hvorfor tas det for mange blodprøver?
Det er flere årsaker til at det tas for mange blodprøver.
- Utdaterte beslutningsstøttesystemer.
- Pasienter ønsker seg og kan be om tester fordi de mangler informasjon om risiko og ulemper.
- Mangel på tid til delt beslutningstaking mellom klinikere og pasienter.
- Defensiv medisin og frykt for tilsynssaker.
- Betalingssystemer som belønner å gjøre mer.
- Det kan skyldes tradisjoner, vaner og endringsvegring hos helsepersonell ved kliniske avdelinger og laboratorier.
- Enorm vekst i tilbudet av laboratorieanalyser (4) gjør det umulig å ha inngående kjennskap til alle analysenes styrker og svakheter.
Nøkkelspørsmålene:
Vi oppfordrer alle som skal bestille blodprøver å stille seg disse nøkkelspørsmålene.
- Har det klinisk nytte for pasienten å ta denne prøven?
- Hvilke uønskede konsekvenser kan prøvetaking ha?
- Kan analysen du ønsker etterrekvireres på en prøve tatt tidligere?
- Kan flere prøver samles i én prøvetaking?
Referanser
- Thavendiranathan P, Bagai A, Ebidia A, Detsky AS, Choudhry NK. Do blood tests cause anemia in hospitalized patients? The effect of diagnostic phlebotomy on hemoglobin and hematocrit levels. J Gen Intern Med 2005;20(6):520-4.
- Smoller BR og Kruskall MS. Phlebotomy for Diagnostic Laboratory Tests in Adults. NEJM 1986;314:1233-1235
- Deacon B, Abramowitz J. Fear of needles and vasovagal reactions among phlebotomy patients. J Anxiety Disord. 2006;20(7):946-60. doi: 10.1016/j.janxdis.2006.01.004. Epub 2006 Feb 7. PMID: 16460906.
- Morjaria S, Chapin KC. Who to Test, When, and for What: Why Diagnostic Stewardship in Infectious Diseases Matters. J Mol Diagn. 2020 Sep;22(9):1109-1113. doi: 10.1016/j.jmoldx.2020.06.012. Epub 2020 Jul 3.