Her finner du råd om prøver, tester , prosedyrer og undersøkelser som ikke alltid er nødvendig, og plager som ikke alltid skal behandles.
Tester på matvareallergier hos barn må tolkes forsiktig. Slike tester kan vise allergi mot matvarer som barnet egentlig ikke er allergisk mot, og gi barnet et begrenset kosthold og mangelsykdommer.
Bakterier i urinen skal bare behandles med antibiotika når det gir plager.
Feil bruk av antibiotika kan føre til utvikling av motstandsdyktige (resistente) bakterier. Det betyr at antibiotika ikke lenger har effekt på disse bakteriene. Bakterier som er resistente mot antibiotika er et alvorlig og økende problem i hele verden.
Når barn får akutt ørebetennelse, går dette oftest over uten antibiotika og skyldes ofte virusinfeksjoner. Smertestillende behandling er nyttig, og dersom betennelsen ikke går tilbake innen 2-3 døgn kan antibiotika vurderes.
Barn under ett år og barn med hyppige ørebetennelser bør vanligvis starte med antibiotika.
Når nyfødte barn trenger antibiotika bør man vurdere om behandlingen skal avsluttes etter 36-38 timer dersom det ikke vokser bakterier i blodprøvene og tilstanden for øvrig er god.
Det hender litt for ofte at pasienter får astmamedisin på bakgrunn av symptomer, som for eksempel hoste, pipelyder og tungpust, og ikke spesifikke tester som spirometri(en pustetest).
Problemet er at symptomer kan skyldes mye forskjellig, og ikke nødvendigvis astma.
Det viser seg også at opptil 1/3 av pasienter som er satt på slik medisin, ikke har astma når man faktisk tester for det.
Hvorfor er dette problematisk? Alle medisiner har bivirkninger, derfor skal man ikke bruke en medisin man ikke trenger. I tillegg kan symptomene dine skyldes en annen tilstand, og da kan diagnosen forsinkes.
(Norsk forening for lungemedisin)
De fleste akutte bihulebetennelser skyldes virus og går over av seg selv innen to uker. Det er sjelden nødvendig med antibiotika.
Ved hjernerystelse er det ikke alltid nødvendig å ta CT-blide av hodet. Kvalme og brekninger eller kortvarig bevissthetstap etter hjernerystelse betyr heller ikke at du må ta CT. Ved mer alvorlig tegn på skade vil legen bestille CT, men det er altså ikke alltid nødvendig. Unødvendige CT-undersøkelser utsetter deg for unødvendig stråling.
Det er sjelden nødvendig å ta røntgenundersøkelser når du har vondt i korsryggen.
Det er sjelden nødvendig med billedundersøkelser (røntgen, CT eller MR) for hodepine.
Det er sjelden nødvendig å gjøre bildeundersøkelser (Røntgen, CT eller MR) av smerter foran i kneet.
Blodprøver skal bare tas når man har en god grunn for det. Hvis man tar prøver "for sikkerhets skyld" kan man få prøvesvar som viser noe galt selv om det ikke egentlig er noe galt. Dette kan igjen føre til unødvendige prøver og inngrep.
Unngå å fjerne føflekker uten mistanke om at de er ondartede
Begrunnelse:
Et voksent menneske har minst 20-30 føflekker i gjennomsnitt. Opptil 70% av ondartede føflekksvulster (melanomer) oppstår i hud uten noen tidligere synlig føflekk. Det er derfor ingen helsegevinst i å fjerne normalt utseende føflekker. Hvis legen mener det er mistanke om at en føflekk er ondartet, (basert på visse kriterier) skal den fjernes. Alle som fjerner føflekker vil få arr, og noen vil også få uregelmessige og forstørrede arr, såkalt keloid. Sårinfeksjon er en annen mulig bivirkning. Derfor må legen sammen med deg alltid avveie om fjerning virkelig er nødvendig, vurdere nytte mot risiko og diskutere alternativer. Et alternativ er en tett oppfølgning. Årlig sjekk av føflekker anbefales kun dersom det foreligger risikofaktorer for føflekkreft.
Gulping og oppkast hos spedbarn er vanlig. Hvis barnet vokser og utvikler seg normalt, skal det ikke utredes med pH-måling eller behandles med medisiner. En grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse vil i de fleste tilfeller avklare om det dreier seg om en normal refluks eller om barnet kan ha reflukssykdom.
Friske mennesker uten plager eller kjent risiko trenger ikke regelmessig helseundersøkelser.
Ved hjernerystelse er det ikke alltid nødvendig å ta CT-bilde av hodet. Kvalme og brekninger eller kortvarig bevissthetstap etter hjernerystelse betyr heller ikke at du må ta CT. Ved mer alvorlig tegn på skade vil legen bestille CT, men det er altså ikke alltid nødvendig. Unødvendige CT-undersøkelser utsetter deg for unødvendig stråling.
Det er sjelden nødvendig med billedundersøkelser (røntgen, CT eller MR) for hodepine. De få gangene røntgenundersøkelser av hodet er nødvendig, er hvis hodepinene kommer veldig raskt, kommer oftere og oftere, og vondere og vondere eller dersom du får andre plager samtidig.
Kvinner som har normal menstruasjonssyklus, trenger ikke ta rutinemessige hormonprøver.
I løpet av menstruasjonssyklusen skjer det naturlige og store svingninger i hormonnivåene i kroppen. En tilfeldig prøve gir lite informasjon og er vanskelig å tolke.
Det er ikke nødvendig å måle mannlige kjønnshormoner (androgener) i blodprøver dersom du ikke har symptomer eller det er mistanke om PCOS. Se mer informasjon om PCOS her.
Det er sjelden nødvendig å gjøre bildeundersøkelser (Røntgen, CT eller MR) av smerter foran i kneet. Bare hvis kneet er veldig hovent, er låst eller man har forsøkt fysikalsk behandling uten effekt kan det være aktuelt. MR kan være nyttig ved manglende bedring, hevelse, klikking eller låsing.
Kolposkopi er en undersøkelse som gjøres dersom celleprøven fra livmorhalsen gir mistanke om celleforandringer som bør utredes/behandles.
Det er sjelden nødvendig å ta røntgenundersøkelser når du har vondt i korsryggen. De fleste blir bra igjen av korsryggsmerter uten undersøkelser eller behandling. Selv ved mistanke om prolaps uten andre tegn enn ryggsmerter, er røntgenundersøkelser bare nødvendig etter 4-6 uker med egenbehandling. Røntgenundersøkelser er bare nødvendig hvis du i tillegg til korsryggsmertene har
Barn med luftveisinfeksjoner bør bare få kortisonlignende medisiner (BetaPred o.l.) ved moderate til alvorlige former av falsk krupp eller astma.
Ved luftveissykdommen bronkiolitt trenger man vanligvis ikke røntgenbilder og gjentatte blodprøver. Når barnets oksygenmetning viser mer enn 90%, kan man avslutte oksygenbehandling og måling av oksygenmetning. Ved luftveissykdommen bronkiolitt gir medisiner som utvider luftveiene ikke raskere bedring. Vi anbefaler støttebehandling uten medisiner, og inhalasjoner med adrenalin bør bare gis ved betydelig tett pust og dersom det har tydelig virkning.
Medisiner som skal virke hostedempende eller slimløsende bør unngås hos barn. Disse medisinene er lite effektive, og hoste er en normal forsvarsmekanisme ved infeksjoner i luftveiene.
Ved tegn til luftveisinfeksjon er urinprøve ikke nyttig hos ellers friske barn. Forurenset prøve eller bakterier i urinen som ikke gir plager kan finnes tilfeldig, og føre til unødvendig antibiotika eller utredning.
Hos de fleste barn med tilbakevendende magesmerter finner vi ikke noe galt ved utredning, og funksjonsforstyrrelser kan være forklaringen (f.eks.irritabel tarm, funksjonell dyspepsi). Oversiktsrøntgen av magen gir lite informasjon og bør unngås.
En god sykehistorie, undersøkelse, eventuelt enkle blodprøver og avføringsprøve dersom det er mistanke om betennelsessykdom vil avklare om det er nødvendig med videre undersøkelser.
Unngå teste for matvareallergi dersom din sykehistorie ikke gir begrunnet mistanke om at du har allergi.
Begrunnelse
Test for allergi mot en matvare (spesifikk IgE) kan være positiv selv om du faktisk ikke er allergisk. Dersom man tar tilfeldige tester uten å ha begrunnet mistanke om allergi, vil det kunne gi falsk positive resultater. Det kan føre til feil eller uberettigede diagnoser og til unødvendige diettrestriksjoner. For å få rett diagnose, må man teste målrettet, og det må være basert på din sykehistorie og typiske symptomer. De fleste med eksem har ikke matvareallergi. Av og til kan det være riktig å gjøre allergiutredning dersom man har eksem som ikke responderer på standard behandling.
De fleste med langvarige muskel- og skjelettsmerter har ikke en spesifikk årsak til sine smerter, men sammensatte årsaker.
Så lenge det ikke er mistanke om underliggende spesifikk sykdom, og det ikke foreligger noen hendelse som har ført til skade, anbefales ikke bildediagnostikk slik som røntgen, CT eller MR. Bildediagnostikk har sjelden behandlingsmessig konsekvens og klinisk undersøkelse hos lege er ofte nok.
De fleste med langvarige smerter, skal ikke ha kontinuerlig smertebehandling. Veiledning og hjelp til tilpasset trening og smertemestringsstrategier er ofte tilstrekkelig og gir ofte best resultat. Derfor burde slike tiltak alltid være utprøvd før man eventuelt vurderer medikamentell behandling.
Å være i arbeid er ofte helsefremmende. Derfor anbefales det å opprettholde yrkesrettet aktivitet når helsen er svekket så langt det er mulig. Internasjonale studier viser at å være borte fra yrkeslivet ofte gir negative helsekonsekvenser. Er det mulig å tilrettelegge slik at yrkesrettet aktivitet kan opprettholdes- helt eller delvis?
Aldersrelaterte forandringer i ledd og rygg har ofte ingen sikker sammenheng med smerter. Ved svært mange tilstander viser konservative tiltak, slik som trening og smertemestring, like gode eller bedre resultater enn ved kirurgi samt har mindre alvorlige komplikasjoner og er derfor førstevalg ved igangsetting av behandling.
Det er ikke nødvendig med regelmessige kontroller av tilfeldig oppdagede muskelknuter på livmoren dersom du ikke har symptomer eller plager.
Godartede muskelkuter (eller myomer) i livmoren er den vanligste formen for svulster i bekkenet hos kvinner. Årsaken er uklar. Opp mot 70-80 % av alle kvinner har muskelknuter. De fleste gir ikke symptomer eller plager og trenger ingen regelmessig oppfølging eller behandling. Muskelknuter blir som oftest mindre etter fødsel og overgangsalder. Noen kan gi plager som kraftige menstruasjonsblødninger og en følelse av tyngde eller press i underlivet. Det kan behandles. Ondartede svulster i livmoren (såkalte sarkomer) er svært sjeldne. Les mer om muskelknuter på livmoren her.
Unngå å behandle neglesopp med tabletter mot sopp (såkalt systemisk anti-soppbehandling) uten at soppinfeksjon er bekreftet
Det er vanskelig å diagnostisere neglesopp bare ut fra det man ser og ut fra sykehistorien din, og det fører ofte til overdiagnostisering og overbehandling. Det bør tas en spesifikk test (av neglen(e) først, alternativt en undersøkelse i mikroskop eller dyrkning for å påvise eventuell sopp. Systemisk behandling av neglesopp er langvarig og opptil ¼ av pasientene blir ikke kurert. Hvis det er påvist soppinfeksjon i en tånegl som er misfarget, og det ikke er tegn til spredning, kan man som regel vente og se. Hvis det påvises infeksjon i fingernegler eller mange tånegler og man også har plager, kan legen og pasienten sammen vurdere å starte systemisk behandling. I noen tilfelle holder det med lokal behandling (neglelakk-preparater). Pasienter som har diabetes eller tar medisiner som svekker immunforsvaret kan være utsatt for gjentatte neglesoppinfeksjoner. Målet for disse pasientene er å lindre plagene, og lokalbehandling er gjerne den beste løsningen
Røntgen i utredning av nesebrudd er unødvendig. Nesebrudd vurderes med klinisk undersøkelse og røntgen gir begrenset utbytte i vurderingen.
Mange reseptfrie legemidler bør ikke brukes utover 7-10 dager. Dersom man fortsatt har plager, må man vurdere å oppsøke helsepersonell dersom ikke annet er spesifisert i brukerveiledningen. Langvarig bruk kan føre til bivirkninger, for eksempel tett nese ved langvarig bruk av slimhinneavsvellende nesespray eller medikamentoverforbrukshodepine grunnet langvarig bruk av reseptfrie smertestillende tabletter.
(Norges Farmaceutiske Forening)
Tilbakevendende eller vedvarende rygg- og nakkesmerter behandles best med aktiv medvirkning fra pasienten. Det er vist gjennom forskning at man oppnår bedre resultater av å kombinere manuell behandling med veiledning og informasjon enn ved passiv manuell behandling (behandling som utføres av behandler der pasienten forholder seg passiv) alene. Veiledning og informasjon bør inkludere hvorfor og hvordan smerte oppstår og vedvarer, og hvordan man best kan forholde seg til egen smerte, i tillegg til råd og veiledning om fysisk aktivitet.
(Anbefaling fra Norsk Kiropraktorforening)
Kvinner mellom 26 og 69 år oppfordres til å ta en prøve fra livmorhalsen med regelmessige mellomrom. Dette er en såkalt screeningprøve som tas av friske kvinner uten symptomer eller plager. Det tas enten en celleprøve eller en HPV-test. Formålet er å oppdage forstadier til livmorhalskreft og tilby behandling dersom det er nødvendig. Det er ikke nødvendig å teste seg oftere enn det som er anbefalt dersom du ikke har symptomer eller plager. En test som tas "for sikkerhets skyld" vil ikke gi mer trygghet, og kan i verste fall føre til unødvendig bekymring og overbehandling. Se retningslinjene for celleprøver fra livmorhalsen.
Smerter i skulderen som ikke skyldes brudd eller at en sene har røket har bedre eller like god effekt av trening/øvelsesbehandling som kirurgi. Det kan ta lang tid å oppnå ønsket bedring, både ved øvelsesbehandling og eventuell kirurgi.
Kirurgi kan likevel være nødvendig i enkelte pasientgrupper der øvelsesbehandling ikke gir god nok bedring.
(Anbefaling fra Norsk Kiropraktorforening)
Unngå beroligende midler og sovemidler. Disse medisinene har mange bivirkninger. Hos eldre øker de risiko for fall og hoftebrudd. Derfor bør andre tiltak for god søvn forsøkes først.
Visste du at det ikke alltid er nødvendig med ultralyd av skjoldbruskkjertelen ved høyt eller lavt stoffskifte?
Tilfeldige oppdagede knuter i skjoldbruskkjertelen er veldig vanlig. Mange av knutene man finner har ikke noe innflytelse på hvordan kjertelen fungerer. Ultralyd bør bare brukes når det er begrunnet mistanke om kreftsvulst, eller dersom legen anbefaler operasjon. Hvis det er mistanke om at en svulst kan være ondartet, vil legen henvise til en kirurg som tar ultralyd og vevsprøve fra svulsten. Legen kan også anbefale videre undersøkelser ved andre typer sykdom i skjoldbruskkjertelen.
Det er vanligvis ikke grunn til å gjøre flere ultralydundersøkelser i svangerskapet enn terminbestemmelse i uke 17-19.
Alle gravide får tilbud om å gjøre ultralydundersøkelse rundt uke 17-19 i svangerskapet for å bestemme termin. Det er ingen grunn til å gjøre flere undersøkelser enn denne dersom det ikke foreligger spesielle risikofaktorer. De vanligste medisinske grunnene til å gjøre ultralyd i svangerskapet utover terminbestemmelse, er at livmorens størrelse ikke er i samsvar med antatt varighet av graviditeten, blødning, smerter eller uro for at svangerskapet ikke utvikler seg normalt. Se mer om ultralydundersøkelser i svangerskapet her.
Det er ikke nødvendig med regelmessige undersøkelser for å oppdage eggstokkreft dersom du ikke har symptomer eller forhøyet risiko.
De fleste svulster som utgår fra eggstokkene, er godartede. Cyster på eggstokkene er den vanligste formen for svulster på eggstokkene, og de forsvinner som oftest av seg selv. Forskning har vist at hverken rutinemessig ultralyd av bekkenet eller kontroll av blodprøver (CA 125) bidrar til å redusere dødeligheten for eggstokkreft. Det er derimot vist at for mye testing (ultralyd eller blodprøve) fører til flere tilfeller av såkalt "falsk-positive" tester, og dermed økt risiko for overdiagnostikk og overbehandling. Eksempel på overbehandling er eggstokker som blir fjernet uten at det var nødvendig. Snakk med legen din dersom du er i tvil eller tror du har økt risiko for eggstokkreft. Les mer om symptomer og risiko for eggstokksvulster her.
Gravide trenger ikke rutineundersøkelse av livmorhalsen. Unntaket er om du har en tidligere historie med for tidlig fødsel eller senabort, da kan det være anbefalt å måle livmorhalsens lengde.
Livmorhalsen endres i løpet av svangerskapet. Celleprøve fra livmorhalsen kan være vanskelige å ta og å tolke. Hvis du ikke har risikofaktorer (spør legen din), eller allerede følges opp etter avtale med legen, er det ingen grunn til å foreta en rutinemessig undersøkelse av livmorhalsen i svangerskapet.
Bakterier i urinen skal bare behandles med antibiotika når det gir plager.
Her kan du lese trygg pasientinformasjon om urinveisinfeksjon
Man bør vente med å hente ut på en vent-og-se-resept til du skal bruke medisinen. Følg rådene til legen din om når du skal hente den ut. Ubrukt antibiotika (og andre medisiner) bør leveres inn på apoteket til sikker og forsvarlig avfallshåndtering.
(Norges Farmaceutiske Forening)
Når barn får akutt ørebetennelse, går dette oftest over uten antibiotika og skyldes ofte virusinfeksjoner. Smertestillende behandling er nyttig, og dersom betennelsen ikke går tilbake innen 2-3 døgn kan antibiotika vurderes. Barn under ett år og barn med hyppige ørebetennelser bør vanligvis starte med antibiotika.
Antibiotika i tablettform hjelper ikke mot ytre ørebetennelse fordi antibiotikaen når ikke fram til bakteriene i det ytre øret. Antibiotika i form av salve eller dråper lokalt i øret gir god dekning mot bakteriene.
Åreknuter som ikke gir plager trenger sjelden behandling. Plager kan være hevelse, utslett eller sår på beina. Åreknuter som kun oppleves som kosmetisk skjemmende trenger ingen behandling og en eventuell behandling vil kunne ha bivirkninger.
Les mer om åreknuter og hva du kan gjøre selv her.