Moralsk stress kan defineres som ubehaget eller uroen som oppstår i en etisk krevende situasjon der man kjenner ansvar for å forbedre situasjonen, men hindres i å gjøre det. Studier viser sammenheng mellom mye moralsk stress og utbrenthet og ønske om å slutte i jobben.
I en ny studie sammenlignet vi legers rapporterte moralske stress i 2004 og i 2021. Dataene er fra Legepanelet, et representativt utvalg av yrkesaktive leger i Norge. Deltakerne ble spurt om de opplevde moralsk stress i ulike situasjoner, for eksempel at omsorgen lider under tidsnød eller at behandling uten effekt likevel tilbys.
Resultatene viste en signifikant økning i moralsk stress i enkelte situasjoner. Det var en klar økning i andelen leger som rapporterte moralsk stress når tidsnød reduserte kvaliteten på behandlingen (fra 68 % til 75 %). Flere opplevde også økt moralsk stress når pasienter som «roper høyest» får raskere og bedre behandling enn andre (fra 47 % til 53 %), mens det var ingen endring i andelen som opplevde det moralsk stressende å gi behandling uten effekt.