Legenes stemme mangler altfor ofte i utviklingsarbeid

Mange ganger er legens stemme borte – eller bare sporadisk tilstede - i kliniske utviklingsprosjekter, sier Fredrik Bååthe, forsker ved Legeforskningsinstituttet.
Fredrik Bååthe, profilbilde.
Fredrik Bååthe, forsker ved Legeforskningsinstituttet. Foto: Den norske legeforening.

I nyeste utgave av den svenske tidsskriftet Sjukhusläkaren er vår forsker Fredrik Bååthe intervjuet om sin forskning på klinisk utviklingsarbeid. I intervjuet peker de på at det finnes en oppfatning om at leger ikke vil engasjere seg i utviklingsarbeidet på klinikkene:

– «Se etter engasjement – ​​finne identitet» er en måte å oppsummere hele doktoravhandlingen min på, sier Bååthe. Da jeg analyserte intervjuer med leger viste det seg at det handler mye om identitet – hvem er jeg i min rolle som lege og hva forventes av meg for å være en «god lege»? Ett svar på det er – du forventes å behandle pasienter og der har du solid biomedisinsk kunnskap fra den medisinske utdanningen. Men det som ikke er like tydelig er at du som lege også forventes å delta i klinisk utviklingsarbeid.

Bååthe understreker at legens stemme er viktig i alt utviklingsarbeid fordi den bidrar med et helhetlig medisinsk ansvar.

Du kan lese hele intervjuet med Fredrik i Sjukhusläkaren.