Hovedfunnene i den nye studien er at ved gjennomgang av ti journaler på til sammen over 5 500 sider viste en overproduksjon av tekst med hyppige gjentagelser, som til dels skjulte inkonsekvenser og selvmotsigelser.
Opplysninger om pasientenes liv og funksjon endret seg ofte uten forklaring i teksten, noe som skapte en grunnleggende uetterrettelighet i materialet.
Skriverne av journaler, må balansere medisinske, juridiske og pasientrettede krav. Kunstig intelligens er på vei inn i journalarbeidet, noe som kan endre praksis vesentlig. Men det er også behov for at skriverne tar journalen tilbake. I vår studie fremstår pasientjournalen som et dokument som ofte blottlegger skriverens maktesløshet.
Du finner hele artikkelen i lenken under, både på norsk og engelsk.
Professor i medisinske atferdsfag og leder av Allmennmedisinsk forskningsenhet ved NTNU, Linn Okkenhaug Getz, har skrevet en invitert kommentar til artikkelen i Tidsskriftet.