I sin kommentarartikkel (Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139: 1083) reflekterer han over farfarens, farens, datterens og sin egen yrkesrolle fra han selv var ferdig med embetsstudiet i 1970 – i en "…legegenerasjon som måtte starte nedklartingen fra pidestallen og den møysommelige oppbyggingen av legenes etterrettelighet".
– Mange av oss opplevde dette som et tap av profesjonell autonomi, selv om det egentlig kan ses som en overgang fra individuell til kollektiv autonomi, kombinert med å akseptere at også leger kan gjøre feil, selv under omfattende kontrollregimer, skriver Aasland og viser til funn i studier fra henholdsvis 1966, 1991, 1999 og 2016 – i en periode hvor legerollen har gått "fra livsstil til jobb".
Les hele Olaf Gjerløw Aaslands kommentarartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening her.