LEFO - Legeforskningsinstituttet

Institute for Studies of the Medical Profession

1993

Legekårsundersøkelsen: Livsstil / Life style

I årgangen fra 1993 var det åtte artikler som gjorde rede for de viktigste elementene i Legekårsundersøkelsen. I tillegg hadde daværende generalsekretær en lederartikkel om temaet:

Aasland OG. Tidsskr Nor Lægeforen 1993; 113: 95, 271, 510-11, 645, 885, 1155.
Falkum E. Tidsskr Nor Lægeforen 1993; 113: 390-1, 769.
Svabø HM. Tidsskr Nor Lægeforen 1993; 113: 883.
23. mars 1993

Articles in Norwegian. Abstract is not available in PubMed.

Contact us for more information.

Legekårsundersøkelsen som tema i nr. 1 - 8/1993,Tidsskrift for Den norske legeforening (artiklene ble publisert i seksjonen "Fra foreningen" og har ikke sammendrag - kun én av dem, s. 510-11, er registrert i PubMed):

  • Legekårsundersøkelsen. Aasland OG. Tidsskr Nor Legeforen 1993; 113: 95. Fra innledningen: "Legekårsundersøkelsen er et forskningsprogram som består av mange selvstendige prosjekter. Noen av disse er spørreskjemaundersøkelser, mens andre er kvalitative intervjuundersøkelser, epidemiologiske studier basert på eksisterende registre, eller litteratur- og kildebaserte studier. I mars vil det bli sendt spørreskjemaer til alle norske leger, også til dem som ikke er medlemmer i Legeforeningen. Hensikten er å få kartlagt hvordan det står til med legenes helse, velvære og arbeidsglede, og innhente data om de individuelle og strukturelle forhold som kan tenkes å være av betydning for helse, velvære og arbeidsglede. På bakgrunn av den store og økende interessen fra myndighetenes og publikums side når det gjelder legers arbeidssituasjon og kvaliteten av legearbeid, er det nødvendig for oss å få en bedre oversikt enn det vi har over hvordan livet arter seg for legene. Dessuten vil påvisning av sammenhenger, f.eks. mellom forhold på arbeidsplassen og mestring av pasientarbeid, være av stor betydning både for utformingen av fremtidige rammebetingelser for helsetjenesten, og for planleggingen av nødvendige hjelpe- og støttetiltak for leger. Ved å ta seg god tid til å fylle ut spørreskjemaene vil derfor legene både støtte sine felles yrkesinteresser, og hjelpe de kollegene som trenger det. Til syvende og sist vil dette arbeidet også komme pasientene til gode."
  • De fleste spørsmål er stilt til andre før! Aasland OG. Tidsskr Nor Lægeforen 1993; 113: 271.
  • Jobbkrav, mestring og psykiske problemer. Falkum E. Tidsskr Nor Lægeforen 113; 390-1.
  • Livsstil. Aasland OG. Tidsskr Nor Lægeforen 1993; 113: 510-11. Fra innledningen: "En sunn livsstil synes å være nokså vanlig blant norske leger. Om det skyldes deres kunnskap om hva som er helseskadelig, deres ansvar som modellfigur, eller rett og slett et ønske om bedre velvære, vet vi lite om." Disse variabler er nevnt spesifikt: røykevaner, alkohol og andre rusmidler, fysisk aktivitet, kostvaner og tannhelse (se også Pubmed-lenken ovenfor).
  • Mål for helse. Aasland OG. Tidsskr Nor Lægeforen 1993; 113: 645.
  • Er våre samliv spesielt utsatt? Falkum E. Tidsskr Nor Lægeforen 1993; 113: 769.
  • Anonymitet. Aasland OG. Tidsskr Nor Lægeforen 1993; 113: 885.
  • Endelig! Aasland OG. Tidsskr Nor Lægeforen 1993; 113: 1001.
  • Faglig autonomi. Aasland OG. Tidsskr Nor Lægeforen 1993; 113: 1155.
  • Legekårsundersøkelsen. Svabø HM. Tidsskr Nor Lægeforen 1993; 113: 883.