Endring i medisinstudenters karrierepreferanser under første del av studiet / Changes in career plans of medical students during the first half of medical school

Wiers-Jenssen J, Aasland OG. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 2858-64.

Article in Norwegian.

Abstract on Pubmed: A cohort of Norwegian medical students was followed through the pre-clinical part of medical school to study the development of specialty and leadership preferences. A questionnaire was sent to medical students immediately after they started their medical training in 1993, and again early in 1997 when the students had just started their clinical curriculum. 283 of 415 (68%) responded at both points in time. In order to investigate the relationship between various motivational variables and specialty and leadership preferences, five latent variables were identified through factor analysis: defensive, active, comprehensive, career-oriented and detached. Based on previous research in Norway, an index of prestige was constructed, where medical specialties and subspecialties were ranked according to the opinions of physicians and other health personnel. The intention was to explore the possible impact of prestige on specialty preferences. Career preferences were unstable on the individual but stable on the aggregate level. Interest in psychiatry, public health and laboratory medicine decreased during the first years of medical school, and high-prestige specialties became more appealing. Gender differences in career plans were distinct, stable and traditional. For future hospital physicians, leadership ambitions were much higher among men at both points in time. Our findings were that factors with bearing on choice of career are different for women and men, and preferences half-way through medical school are clearly related to such factors.
 
Sammendrag i Tidsskrift for Den norske legeforening: Et årskull norske medisinstudenter ble fulgt gjennom den prekliniske delen av studiet. Vi ville kartlegge utviklingen i preferanser i forhold til fremtidig karriere.
Et spørreskjema ble umiddelbart etter studiestart sendt til alle som begynte å studere medisin ved et av de fire norske universitetene høsten 1993, og et nytt våren 1997 da studentene var ferdige med den kliniske delen. 283 av 415 studenter (68%) svarte begge gangene. For å analysere sammenhengen mellom forskjellige motivasjonsvariabler og preferanser i forhold til spesialitet eller lederstilling ble det gjennom faktoranalyse identifisert fem underliggende variabler: defensiv, aktiv, helhetlig, karriereorientert og distansert. Videre ble det på grunnlag av en tidligere norsk publikasjon utarbeidet en indeks der medisinske spesialiteter og grenspesialiteter ble ordnet etter den prestisje de hadde blant leger og annet helspersonell, for å se om spesialitetspreferansene kunne være påvirket av spesialitetens prestisje.
Det var lav stabilitet i karrierepreferanser på individnivå, men relativt høy stabilitet på aggregert nivå. Interessen for psykiatri, samfunnsmedisin og laboratoriemedisin sank i løpet av observasjonsperioden. Ved halvgått studium foretrakk studentene spesialiteter med høyere prestisje. Forskjellene i karriereplaner mellom kvinnelige og mannlige studenter var svært stabile. Spesialitetsplanene viste et relativt tradisjonelt mønster, der ulikhetene kom klarest til syne når det gjaldt stillingsnivå - det var på begge tidspunkter dobbelt så mange menn som ønsket seg stilling som sykehuslege med lederansvar.
Forhold som har betydning for karrierevalg prioriteres ulikt av kvinner og menn, og spesialitetspreferanser og ambisjonsnivå ved halvgått medisinstudium kan relateres til slike forhold.

Tidsskriftets årganger fra før 2000 finnes dessverre ikke i fulltekst på Internett.
 
Contact us for more information.