Article in Norwegian.
Abstract on Pubmed:
The aim of this questionnaire survey was to investigate whether Norwegian hospitals have guidelines for lifesaving treatment in cases of extreme prematurity and severe morbidity. 66 out of 71 doctors in charge of Norwegian obstetric and paediatric units answered our questionnaire. 79% of the units had guidelines for starting medical treatment, 45% for ending treatment. Gestational age and the infant´s vitality were the most important criteria in decisions concerning withholding of treatment. Two out of three units (44) had a lower gestational age limit, varying from 23 to 25 weeks; 41 of these 44 units used 23 or 24 weeks as the lower limit. Disability risk and the infants´ suffering were the most important criteria for termination of treatment. One in five respondents attached little or no emphasis on the infants´ suffering. Half of the respondents reported that they felt that making life or death decisions for premature infants had become more difficult over the last few years. Unrealistic expectations and pressure from the media and from parents were important reasons for this. We conclude equality of treatment for premature infants calls for an examination of all factors, medical and psychosocial, with a bearing on decisions.
Contact us for more information.
Sammendrag i Tidsskrift for Den norske legeforening:
Målsettingen var å kartlegge om landets føde- og barneavdelinger har etablert grenser for å gi livreddende behandling ved ekstrem prematuritet og alvorlig sykdom hos for tidlig fødte barn og hvilke kriterier som vektlegges ved slike beslutninger.
Et spørreskjema ble besvart av 66 av 71 avdelingsoverleger.
Henholdsvis 79% og 45% av avdelingene hadde retningslinjer for å starte og avslutte igangsatt behandling. Svangerskapsalder og barnets vitalitet var de kriteriene det ble lagt mest vekt på for å avgjøre om behandling skulle iverksettes. To av tre avdelinger oppgav å ha en nedre grense for svangerskapsalder, og av disse 44 hadde 41 en grense på 23 eller 24 uker. Ved avslutning av behandling ble det lagt mest vekt på risiko for funksjonshemning og barnets lidelse. En av fem overleger tilla smerte hos barnet liten eller ingen vekt ved avgjørelse om å avslutte. Halvparten av overlegene mente at det er blitt vanskeligere å ta avgjørelser rundt behandling av premature de senere årene. Urealistiske forventninger og press fra mediene og foreldre er nevnt som de viktigste grunnene til det.
En ensartet praksis krever løpende diskusjon av hvilke kriterier, biomedisinske som psykososiale, som bør vektlegges når etisk vanskelige beslutninger må tas.
Tidsskriftets årganger fra før 2000 finnes dessverre ikke i fulltekst på Internett.