Sammendrag:
Rapporten bygger på en omfattende spørreundersøkelse blant norske allmennleger gjennomført i november/desember 1998 og fokuserer på effekten av kontraktsformer på allmennlegenes tjenesteproduksjon og lokalisering.
Kontraktstyope har betydelige effekter på legenes arbeidstilbud (incentiveffekt). Dette støtter opp under prinsipal-agent teorien der stykkprisfinansiering belønner arbeidsinnsats og gir produksjonsgevinster. Prinsipal-agent teorien hevder også at det skjer en seleksjon av leger til kontrakter.Våre funn viser at fastlønnskontrakter foretrekkes av leger som prioriterer familie, fritid og samfunnsmedisinske oppgaver og av leger med lite yrkeserfaring. Incentiveffekten tilsier at en endring fra fastlønn til stykkprisfinansiering vil medføre økt tjenesteproduksjon. Fastlegereformen som innføres i år 2001 innebærer at fastlønnsleger vil bli finansiert ved stykkprisrefusjoner og per capita tilskudd. Beregninger viser en effektivitetsgevinst på omlag 120 legeårsverk etter kontroll for seleksjon.
Resultatene støtter teorien om profesjonsnormer. Driftsavtalelegene induserer ikke etterspørsel etter sine tjenester. Ønske om flere pasienter eller økt konkurranse medfører verken flere konsultasjoner eller flere laboratorieprøver per pasientkontakt.
Legenes lokaliseringsbeslutning kan forstås ut fra arbeidsmarkedsøkonomi. Stabilitet påvirkes av arbeidsmengden. Legene er mest tilbøyelige til å flytte fra perifere kommuner. To forhold er vesentlige for legenes valg av stilling: Familiens ønske om bosted og muligheter til faglig utvikling og utfordringer.
Dette er en av flere delrapporter i prosjektet "Effektivitet i primærhelsetjenesten". Prosjektets hovemålsetnning er å belyse ressursbruken i allmennlegetjenesten. Prosjektet er finansiert av Sosial- og helsedepartementet. Prosjektansvarlig er Professor Rune Sørensen ved Handelshøyskolen BI og Professor Jostein Grytten ved Universitetet i Oslo. Spørreundersøkelsen denne rapporten bygger på er foretatt i samarbeid med Legeforeningens forskningsinstitutt.