Pasientfridom og lege-pasient-forholdet / Patient rights and the physician-patient relationship

Førde R / Forde R. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 1467-70.

Article in Norwegian.

Abstract on Pubmed:

Although in Norway the patient´s freedom to influence medical decisions has so far been restricted to the right to refuse treatment, patient rights is an issue of increasingly importance in medical practice. One reason is the (paradoxically) increased awareness that public health care is unable to meet the public´s need for basic health care. Another reason is the declining confidence in physicians´ ability and commitment to meeting the need of the individual patient. High technology medicine (diagnostical and therapeutic) reduces the close and personal bonds between physician and patient. Medicine as a market also increases the need for patient rights to secure the quality of the services paid for. More people are being considered in need of health care as a consequence of modern medicine´s strong emphasis on risk and early diagnosis for an increasing number of conditions. This leaves fewer people free to remain non-patients. This new limit to personal freedom is rarely problematized. Rights may be powerful tools for the strongest groups of patients, but the most valuable aspects of the art of medicine--trust, empathy and understanding, cannot be enhanced through legal rights, only through increased emphasis on the humanistic aspect of medicine.

Contact us for more information.
 
Sammendrag i Tidsskrift for Den norske legeforening:
 
Lege-pasient-forholdet er i ferd med å gjennomgå store endringar. Juridiske pasientrettar synest å vere på veg inn også i det norske helsevesenet. Denne artikkelen kastar lys på nokre av årsakene til den aukande bruken av lovfesta rettar som trumfkort for pasienten. Ei av fleire forklaringar er redusert tillit til legen og til at det offentlege helsevesenet er i stand til å møte behovet for helsetenester i befolkninga. Det siste fenomenet kan sjåast på som eit paradoks, ettersom helsetenesta aldri tidlegare har vore i stand til å gjere meir for fleire menneske. Reduksjonen i tillit i lege-pasient-forholdet kan dels forklarast ut frå at den høgteknologiske medisinen på mange måtar gjer lege-pasient-forholdet mindre personleg. Synet på helsetenester som vare er også med på å auke behovet for lovfesta pasientrettar. Risikokartlegging og tidlegdiagnostikk aukar behovet for helsetenester. Meir helsetenester blir sett på som eit gode, medan fridomen til ikkje å bli pasient aldri har vore mindre.
Det gamle, autoritære lege-pasient-forholdet er lite funksjonelt både av medisinske og etiske grunnar. Krava om meir balanse i lege-pasient-forholdet er såleis legitime og representerer utfordringar til standen om auka vekt på dei humanistiske sidene av medisinen og eiga evne til kommunikasjon. Ei løysing av etiske problem i medisinen ved hjelp av lovfesta rettar kan forsterke ubalansen mellom (ressurs)sterke og -svake pasientgrupper.

Tidsskriftets årganger fra før 2000 finnes dessverre ikke i fulltekst på Internett.