Article in Norwegian.
Artikkelen kan leses i fulltekst her.
Abstract on Pubmed:
BACKGROUND: Two thirds of the young women who want induced abortions have not used contraception, and it is likely that improved education in contraception will lead to a decline in induced abortions. The Norwegian Medical Association sees this as its responsibility, and in 1995 proposed a campaign to improve the quantity and quality of physicians´ advice on contraceptive use. A booklet was produced and mailed with a poster to all general practitioners in May 1997. MATERIAL AND METHODS: Before the distribution of the information package a questionnaire on how contraception was taught was sent to a representative sample of 211 general practitioners. Six months later the same 211 received a similar questionnaire with a few questions added on the possible effect of the information package. RESULTS: 132 physicians responded the first time and 105 the second. Four out of five general practitioners have consultations where they advise on contraception at least weekly. 70% had attended courses on sexology or contraception. 80% found the booklet useful, and 12% had changed their routines as a consequence of the campaign. Routine examinations before prescription of contraceptives were more extensive than the booklet advises. There was no measurable difference in reported practice before and after the campaign, but by using the more than 20,000 potential annual consultations as the unit instead of the physicians, there were significant moves in the right direction. INTERPRETATION: Even if the evaluation cannot document improved contraception as a result of the campaign, the quality of the physicians´ advice on contraception has improved.
Sammendrag i Tidsskrift for Den norske legeforening:
Det at to av tre unge abortsøkende ikke har benyttet prevensjon, gjør det sannsynlig at mer og bedre prevensjonsveiledning vil kunne få ned aborttallene. Legeforeningen ser dette som sitt ansvar og tok i 1995 initiativ til en handlingsplan for bedre prevensjonsveiledning og reduserte aborttall. Det ble skrevet en enkel håndbok for allmennleger og laget en plakat til å henge på venteværelset. Sommeren 1997 ble boken og plakaten sendt til alle landets allmennpraktiserende leger, kommuneleger og bydelsleger.
Før utsendelsen ble et spørreskjema om praksis ved prevensjonsveiledning sendt til et tilfeldig utvalg på 211 allmennleger. Seks måneder etter at informasjonspakken var sendt ut, fikk de samme 211 legene igjen et tilsvarende spørreskjema, med noen tilleggsspørsmål om informasjonspakken.
132 leger svarte første gang og 105 andre gang. Fire av fem allmennleger sa at de gav prevensjonsveiledning ukentlig eller oftere, og en av tre at de gav daglig eller oftere. 70 % hadde gjennomgått videre- eller etterutdanning i seksualitet og prevensjonsveiledning. 80 % av dem som hadde mottatt håndboken benyttet den, og over 30 % mente at boken hadde gitt dem ny kunnskap. 12 % hadde endret praksis etter å ha lest håndboken. Hver fjerde lege hadde hengt opp plakaten på venterommet. Ved sammenlikning av den enkelte leges praksis før og etter informasjonspakken, var det ingen påvisbare endringer. Ved å benytte hypotetiske konsultasjoner som enhet var det imidlertid en endring i ønsket retning.
Selv om evalueringen ikke kan si noe om en eventuell nedgang i aborttall, ser det ut som om kampanjen har ført til en kvalitetssikring av prevensjonsveiledningen. Det kan være at det gjøres for omfattende legeundersøkelser i forbindelse med p-pilleforskrivning.