Sammendrag: I likhet med andre kliniske disipliner er psykiatrien i tiltakende grad blitt konfrontert med kravet om å dokumentere det vitenskapelige grunnlaget for behandlingsvirksomheten. Introduksjonen av kunnskapsbasert medisin (evidence-based medicine) har, blant annet, bidratt til dette. Psykiatrien står i en særstilling sammenliknet med andre medisinske fag fordi den ikke bare beskjeftiger seg med rent fysiske eller biologiske forhold, men også mentale eller meningsbærende fenomener. Den vitenskapelige og kliniske tilnærmingen til faget må derfor kunne ivareta begge disse aspektene. Dette vil ikke være mulig innenfor en rent hermeneutisk eller en relativistisk posisjon. Slike tilnærminger vil ikke kunne bidra til å bygge bro mellom forskning og klinisk praksis. Den kunnskapsbaserte medisin, gjennom en sterkere vektlegging av vitenskapelig empirisk evidens som grunnlag for våre behandlingsmetoder, vil være det beste utgangspunkt for en vedvarende utvikling av faget. En spørrende og kritisk holdning til etablerte «sannheter» vil kunne forhindre stagnasjon i statiske eller dogmatiske posisjoner. Den vil også gi oss mulighet til å skape et solid fundament som både sikrer våre pasienter et bedre og tryggere behandlingstilbud og styrker psykiatriens stilling utad. Spørsmålet om kvalitetskontroll og vitenskapelighet er i siste instans et spørsmål om etikk, og er derfor noe vi ikke kan unnlate å forholde oss til.
Grunnlaget for psykiatrisk behandling – fra tro til vitenskap
Reichborn-Kjennerud T, Falkum E. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 1148-52.