Sammendrag: Formålet med undersøkelsen var å studere allmennlegenes lokalisering ut fra legenes valg av kontraktstype og flytteplaner. Data er hentet fra en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg norske allmennleger (N = 1 639).
Det skjer en seleksjon av leger til kontraktstype ut fra ansiennitet, preferanser og geografi. Fastlønnskontrakter foretrekkes av yngre leger, av leger som prioriterer fritid og samfunnsmedisinske oppgaver og av leger som ønsker å arbeide i usentrale kommuner. Funnet har relevans for fastlegereformen, der også dagens fastlønnsleger kan velge stykkprisfinansiering. Stykkprisfinansiering gir belønning for innsats, noe som isolert sett vil medføre økt tjenesteproduksjon blant fastlønnslegene. Effekten av incentiver blir imidlertid svekket av seleksjonseffekter. Fastlønnslegene vil, fordi de prioriterer fritid, ha kortere arbeidstid selv ved stykkprisfinansiering.
Sannsynligheten for flytting er høyere for mannlige enn for kvinnelige leger og for fastlønnsleger med høy arbeidsbelastning. Mange legevakter per måned medfører økt sannsynlighet for flytting for fastlønnslegene. Resultatene gir argumenter for bruk av finansielle eller styringsmessige virkemidler for å lokalisere legene til kommuner med høy etterspørsel. Markedet kan, uten offentlige virkemidler, bryte sammen fordi stadig flere leger på grunn av høyt arbeidspress flytter ut av kommuner med dårlig legedekning. Det er også viktig å finne virkemidler som kan redusere utkantlegenes vaktbelastning. Slike virkemidler vil være viktige forutsetninger for en vellykket fastlegeordning.
Hva påvirker allmennlegenes kontraktsvalg og flytteplaner?
Grytten J, Skau I, Sørensen R, Aasland OG. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3134-9.