Artikkelen fra Tidsskrift for Den norske legeforening er basert på hovedfagsoppgave i sosiologi ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2001. Artikkelen kan leses i fulltekst her.
Sammendrag:
Bakgrunn: Legeyrket kjennetegnes av lange arbeidsdager og høye krav til effektivitet. Familien representerer en ressurs og gir mulighet til å utfolde andre sider ved en selv. Hvordan legen opplever partneren som en støttespiller og i hvor stor grad faktorer som kjønn, alder, familie- og yrkesforhold preger denne opplevelsen, er mindre kjent.
Materiale og metode: Totalt 1 594 mannlige og 512 kvinnelige leger svarte på Legekårsundersøkelsens 12 holdningsutsagn om jobb og samliv. Utsagnene ble gruppert i tre dimensjoner etter faktoranalyse: emosjonell og instrumentell støtte og konflikt. Analysene av sammenheng mellom støttedimensjonene og alder og familie- og yrkesrelaterte faktorer ble utført atskilt for kvinner og menn i multivariate statistiske modeller.
Resultater: Totalt sett var legene godt fornøyd med partnerstøtten. Kvinnelige leger rapporterte mer emosjonell støtte, mannlige mer instrumentell støtte og også mest konflikt. Konflikt var mest fremtredende blant leger i alderen 35 - 44 år og for dem som rapporterte mange arbeidstimer. Det var en sterk positiv sammenheng mellom partners yrke og støtte i de tilfellene der partneren selv var lege.
Fortolkning: Norske legers opplevelse av sosial støtte i samlivet påvirkes av kjønn, alder og ulike forhold knyttet til arbeid og familie. Ordspråket «like barn leker best» passer godt, siden de legene som hadde legepartner var mest fornøyde.