Sammendrag:
Bakgrunn. Legeattester danner grunnlag for viktige avgjørelser i samfunnet, eksempelvis utstedelse av førerkort eller tilståelse av uførepensjon. Vi ville finne ut hvor ofte leger bevisst har fremstilt pasientens situasjon slik at muligheten for å oppnå en fordel var best mulig, og hvilke begrunnelser legene har for dette.
Materiale og metode. Vi gikk ut fra en spørreskjemaundersøkelse til et representativt utvalg på 1 605 norske leger. Legene ble spurt om de i legeerklæringer bevisst hadde fremstilt pasientens situasjon slik at muligheten for å oppnå det uttalelsen dreide seg om, skulle bli best mulig. De som svarte ja, angav også hyppighet av slike handlinger for ulike typer attester og hvorfor de hadde handlet slik.
Resultater. 1 175 leger (73 %) returnerte besvart skjema, og 39 % svarte ja på spørsmålet ovenfor. De fleste av dem som svarte ja, oppgav en frekvens på sjeldnere enn årlig for alle typer attester. Unntaket var erklæring om attføring/uførepensjon, der 55 % oppgav en frekvens på hyppigere enn årlig, og henvisning, der 69 % oppgav denne frekvensen. Å sikre rettferdig behandling og raskere behandling var legenes hyppigst oppgitte begrunnelser. Mange leger understreket at de med sitt ja-svar hadde ment skjønnsom attestutforming innenfor rammen av korrekt faktabeskrivelse.
Fortolkning. Ikke sjelden utformes legeattester strategisk på vegne av pasienten. Resultatene bør føre til kritisk vurdering av behovet for legeattester i spørsmål om fordeling av samfunnets ressurser, fremfor innskjerping av praksis overfor legene.