Sammendrag:
Bakgrunn. Det har vært hevdet at europeisk helsevesen har behov for bedre koordinering mellom første- og annenlinjetjenesten, og at manglende samhandling først og fremst rammer pasienter med utvidet behov for oppfølging. I Norge har fastlegene hovedansvar for å følge opp pasienter som har vært innlagt eller undersøkt i sykehus, og allmennlegene har behov for opplysninger om sykehusoppholdet.
Materiale og metode. Data fra spørreskjemaundersøkelse til alle fastleger i Norge april 2004 ble benyttet for å belyse samhandling og tilfredshet med epikriseinformasjon fra sykehus.
Resultater. 1 637 av 3 338 fastleger (48 %) svarte. Median ventetid på epikriser og polikliniske notater var stort sett en uke eller mer. 45 % oppgav at de mottok elektroniske epikriser. Alt i alt var legene tilfredse med innholdet i epikrisene fra sykehus, men det ble identifisert et forbedringspotensial for informasjon om pasienter med oppfølgingsbehov etter behandling. Bare 55 % av legene var tilfredse med epikrisen for denne pasientgruppen. Når innleggende lege og pasientens fastlege ikke var samme person, ble epikrise ikke mottatt for en firedel av pasientene. Om lag halvparten av legene oppgav at de ofte tar kontakt med sykehuset fordi epikrisen kommer for sent og 15 % fordi epikrisen er mangelfull.
Fortolkning. Vår studie viste at fastlegene er mindre tilfredse med epikriser hos pasienter med oppfølgingsbehov hos lege etter sykehusbehandling.
Epikrisen som samhandlingsverktøy
Kværner KJ, Tjerbo T, Botten G, Aasland OG. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2815-7.