Sammendrag:
Bakgrunn. Folketrygden er en viktig finansieringskilde for allmennlegetjenesten i Norge. Formålet med denne studien er å beskrive endringene i folketrygdens utgifter til allmennlegetjenesten før og etter at fastlegereformen ble innført.
Materiale og metode. Analysene utføres for tidsrommet 1998 - 2003. Tallene for trygderefusjoner baserer seg på trygdeetatens regnskaper over kontoførte utgifter til allmennlegetjenesten. Opplysninger om legeårsverk er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Endringer i stykkprisene er fanget opp ved en prisindeks hvor stykkprisene for hvert år er hentet fra normaltariffen, og hvor vektene i prisindeksen er beregnet på grunnlag av trygdeetatens elektroniske legeregningskontroll.
Resultater. I perioden 1998 til 2003 steg folketrygdens utgifter fra 1 374 millioner kroner til 2 524 millioner kroner. Vi undersøkte endringer i utgifter per innbygger ut fra endringer i legeårsverk, folketall og stykkpriser. Vårt hovedfunn er at økningen i folketrygdens utgifter til allmennlegetjenesten samsvarer nesten helt med økningen i legeårsverk per innbygger og stykkpriser i perioden 1998 - 2003.
Fortolkning. Folketrygdens utgifter kan kontrolleres ved å kontrollere nivået på honorarene og ved å kontrollere tilgangen på allmennleger. Ved tolking av funnene må vi imidlertid ta forbehold om mulige målefeil i både legeårsverksvariabelen og i variabelen som måler de kontoførte utgiftene.
Fastlegereformen og folketrygdens utgifter til allmennlegetjenesten
Grytten J, Skau I, Sørensen R. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2812-4.