Sammendrag:
Bakgrunn. Komiteer for klinisk etikk er nå opprettet ved nesten alle norske helseforetak, for å øke de ansattes kompetanse og drive veiledning i etiske spørsmål. For å undersøke komiteenes funksjon og kvaliteten på komitéarbeidet ble det startet et nasjonalt kvalitetssikringsprosjekt i 2004.
Metode. Spørreskjema ble sendt til alle komiteene. Vi var interessert i opplysninger om bl.a. sammensetning, rammebetingelser, kompetanse, arbeidsoppgaver og arbeidsrutiner. 21 av 28 spørreskjemaer (75 %) ble besvart.
Resultater. Komiteene er tverrfaglige og møtes i gjennomsnitt ni ganger årlig. Kompetanse er bygd opp gjennom sammensetningen og intern kompetanseutvikling. Kun tre komitéledere (14 %) er frikjøpt, ti komiteer (48 %) har ikke eget budsjett. Komiteene har brukt mest tid på etableringsprosessen og på undervisning for de ansatte, drøftinger av konkrete og mer generelle etiske spørsmål og arbeid med retningslinjer. De viktigste temaene er unnlatelse og avslutning av behandling, kommunikasjon, pasientautonomi, tvang og kliniske prioriteringer. I 16 komiteer er det en fast prosedyre for drøfting. Referat ble ført fra omtrent halvparten av drøftingene av pasientkasus. Det er gjennomført relativt lite systematisk oppfølging av arbeidet med slike drøftinger.
Fortolkning. Komiteene har på kort tid bygd opp kompetanse og har nådd ut til over 2 000 sykehusansatte, hovedsakelig gjennom undervisning. De bidrar trolig allerede til å kvalitetssikre etiske beslutninger, men ønsker flere henvendelser fra klinikere. Nødvendige rammebetingelser, profilering og arbeidsrutiner er viktige utfordringer.
Hva gjør de kliniske etikkomiteene?
Pedersen R, Førde R. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3127-9.