Sammendrag:
Bakgrunn. Artikkelen beskriver endringer i praksisstørrelse før og etter fastlegereformen og hvordan listelengde, antall konsultasjoner, arbeidstid og ventetid for time varierer med antall leger i praksisen.
Materiale og metode. Data er hentet fra en omfattende spørreundersøkelse blant fastleger høsten 2002, der i alt 2 306 leger deltok (70 % svarte).
Resultater. Før fastlegereformen arbeidet 18 % av allmennpraktikerne i solopraksis, etter reformen var andelen sunket til 15 %. Ca. 60 % av legene arbeider i praksiser med 2 - 4 leger. 78 % av yngre leger i solopraksiser ønsker å arbeide i praksiser med flere leger, mens 26 % av legene i praksiser med mer enn seks leger ønsker å redusere praksisstørrelsen. Antall personer på legens liste og antall kurative arbeidstimer per lege faller med praksisstørrelse, mens antall konsultasjoner per time ikke varierer med antallet leger i praksisen. Ventetiden for time for ikke-akutt behandling øker også med praksisstørrelse.
Fortolkning. En lavere arbeidsmengde per lege i store praksiser sammenliknet med i små kan delvis være en effekt av en relativt høy andel kvinnelige leger i slike praksiser, og at de ønsker å jobbe mindre enn deres mannlige kolleger. Men det er samtidig også slik at gruppepraksiser tiltrekker seg leger som ønsker å ha litt redusert arbeidstid, uavhengig av kjønn.
Kjennetegn ved solo- og gruppepraksiser i norsk allmennmedisin
Grytten J, Skau I, Sørensen R. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1357-60.