Article in Norwegian.
Report - abstract is not available in PubMed. Contact us for more information.
Artikkelen kan leses i fulltekst her.
Sammendrag:
Bakgrunn. Som lege har man kunnskap og mulighet til å behandle sine familiemedlemmer når de blir syke. I Legekårsundersøkelsen i 1993 ble norske leger bedt om å svare på en rekke spørsmål omkring egenbehandling av pårørende. Formålet var å kartlegge forekomst av behandling av familien, samt hva slags behandling som ble utført.
Materiale og metode. Et landsrepresentativt utvalg av 1015 leger, hvor¬av 28% kvinner, svarte på et spørreskjema. Bivariate analyser ble utført ved kji-kvadrattester, mens logistisk regresjon ble brukt i de multivariate analysene.
Resultater. 99% hadde opplevd å bli bedt om å være lege for familiemedlemmer, og flertallet pleide å etterkomme slike forespørsler. 96% av legene hadde forskrevet medikamenter til familien. Flere sykehusleger enn allmennpraktikere hadde ektefelle/samboer og barn som brukte en annen lege enn dem selv. En av fem leger mente at deres ektefelle/samboer og barn fikk dårligere legebehandling enn andre pasienter. 53% hadde observert kolleger som etter deres mening var for mye involvert i behandlingen av egne slektninger, venner eller kolleger.
Fortolkning. Norske leger er ofte lege for familiemedlemmer. Å gå inn i en slik behandlerrolle kan til tider være hensiktsmessig, men det kan også få uheldige konsekvenser som det er viktig å reflektere over.