Sammendrag:
Bakgrunn. Grønn resept-ordningen ble introdusert høsten 2003. Den innebærer en egen refusjonstakst (takst 101) for systematisering av veiledning og tiltak på kost- og aktivitetsområdet for pasienter med moderat hypertensjon og type 2-diabetes som ikke behandles medikamentelt. Legeforeningens forskningsinstitutt har gjennomført en evaluering av hvordan legene oppfattet ordningen.
Materiale og metode. Et representativt utvalg på 1 134 norske fastleger fikk i februar 2005 tilsendt spørreskjema, og 671 svarte (59 %). I tillegg er ti av respondentene intervjuet på telefon.
Resultater og vurdering. Ordningen i sin nåværende form har begrenset legitimitet blant norske fastleger. Livsstilspåvirkning av pasienter med moderat hypertensjon og type 2-diabetes anses som en naturlig del av vanlig legearbeid, og det er unødvendig med egen takst og ytterligere byråkratisering. Dessuten kan ordningen føre til sykeliggjøring av ellers friske mennesker. Pasienter som alt bruker medikamenter, men som gjennom endret livsstil kan redusere eller seponere dem helt, er en vel så viktig målgruppe, men inkluderes ikke av ordningen. Et eventuelt videre arbeid med slike tiltak bør foregå i nært samarbeid med fastlegene. Det er avgjørende at tiltakene tar utgangspunkt i erfaring og kunnskap blant dem som håndterer problemet til daglig.
Legers bruk og vurdering av grønn resept
Bringedal B, Aasland OG. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1036-8.