Article in Norwegian.
Abstract on Pubmed:
BACKGROUND: Fee-for-service life-style advice, a "green prescription" was introduced in Norway in 2003 as an alternative to the prescription of drugs to patients with moderate hypertension or risk of type 2 diabetes. The prescription includes an assessment of diet and/or physical activity, and an individual plan for change with systematic follow up from the GP. Material was provided by the Directorate of Health and Social Affairs, and a special fee of NOK 200 was established. The Research Institute of the Norwegian Medical Association has evaluated GPs´ attitudes to and use of this scheme. MATERIAL AND METHODS: A representative sample of 1134 Norwegian GPs, of whom 59% responded. Ten of the respondents were also interviewed comprehensively over the telephone. RESULTS AND INTERPRETATION: Green prescriptions has low legitimacy among Norwegian GPs. Advise on lifestyle to patients with moderate hypertension or risk of type 2 diabetes is already an integral and natural component of GP work and calls for no extra fee or bureaucratic procedures. There is a risk of medicalisation in that non-patients become patients. On the other hand, patients who already are on drugs, but who may be able to reduce or eliminate these if they change their lifestyle, are not included in the scheme. Further development of the concept should to a larger degree include collaboration with the GPs.
Artikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening kan leses i fulltekst her.
Sammendrag:
Bakgrunn. Grønn resept-ordningen ble introdusert høsten 2003. Den innebærer en egen refusjonstakst (takst 101) for systematisering av veiledning og tiltak på kost- og aktivitetsområdet for pasienter med moderat hypertensjon og type 2-diabetes som ikke behandles medikamentelt. Legeforeningens forskningsinstitutt har gjennomført en evaluering av hvordan legene oppfattet ordningen.
Materiale og metode. Et representativt utvalg på 1 134 norske fastleger fikk i februar 2005 tilsendt spørreskjema, og 671 svarte (59 %). I tillegg er ti av respondentene intervjuet på telefon.
Resultater og vurdering. Ordningen i sin nåværende form har begrenset legitimitet blant norske fastleger. Livsstilspåvirkning av pasienter med moderat hypertensjon og type 2-diabetes anses som en naturlig del av vanlig legearbeid, og det er unødvendig med egen takst og ytterligere byråkratisering. Dessuten kan ordningen føre til sykeliggjøring av ellers friske mennesker. Pasienter som alt bruker medikamenter, men som gjennom endret livsstil kan redusere eller seponere dem helt, er en vel så viktig målgruppe, men inkluderes ikke av ordningen. Et eventuelt videre arbeid med slike tiltak bør foregå i nært samarbeid med fastlegene. Det er avgjørende at tiltakene tar utgangspunkt i erfaring og kunnskap blant dem som håndterer problemet til daglig.