Sammendrag:
Bakgrunn. Universitetet i Oslo innførte i 1996 en ny studiemodell ved sin medisinutdanning. Den gamle studiemodellen, med nokså skarpt skille mellom preklinisk og klinisk fase, ble erstattet av en fagintegrert studiemodell, kalt Oslo96.
Materiale og metode. Siste årskull som fullførte gammel studieordning i 2001 (155 av 266), andre årskull som fullførte Oslo96 i 2003 (81 av 131), og et årskull uteksaminert fra Universitetet i Bergen i 2003 (78 av 114) besvarte et spørreskjema distribuert som ledd i en større undersøkelse om profesjonsutdanning. Legene fra Bergen ble valgt som kontrollgruppe pga. det tradisjonelle studieopplegget der.
Resultater. Median tid for faglig oppdatering var 2,5 timer per uke for dem som hadde studert etter gammel ordning i Oslo, mot 3,5 timer for dem som hadde fulgt Oslo96 og 4 timer for dem som hadde studert i Bergen. De som hadde fulgt gammel studieordning i Oslo, brukte noe mindre tid på Internett. Andelen respondenter som mente at de ikke hadde problemer med å holde seg faglig oppdatert, varierte mellom 46 % (Oslo96-legene) og 57 % (de andre legene fra Oslo), en betydelig lavere andel enn blant alle yrkesaktive leger i Norge (70 % i 2006). Også for kliniske ferdigheter var det ubetydelige forskjeller, men kvinnelige leger utdannet i Bergen hadde lavere ferdighetsskår. Pasientkommunikasjonen ble opplevd som gjennomgående god i alle gruppene.
Fortolkning. Det er få og ubetydelige forskjeller mellom unge leger i de tre undersøkte gruppene med hensyn til oppdateringsvaner, kliniske ferdigheter og pasientkommunikasjon. Det var ikke mulig å spore noen egen Oslo96-effekt.
Har Oslo96-reformen hatt betydning for legers oppdatering og ferdighetsnivå?
Aasland OG, Wiers-Jenssen J. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2100-4.