Sammendrag:
Bakgrunn. Det er lite kunnskap om hvordan lønnen etableres for leger som primært er forskere.
Materiale og metode. Ved en spørreundersøkelse våren 2005 svarte 304 av 487 (62 %) yrkesaktive medlemmer av Leger i vitenskapelige stillinger (LVS) på spørsmål om hvordan de opplevde at kompetanse og vitenskapelig produksjon hadde innflytelse på lønn i hovedstilling, og om hvilken lønn de mente var rimelig for en person med deres produksjon og kompetanse.
Resultater. 128 av respondentene var professorer i hovedstilling, 101 var i akademisk mellomstilling med doktorgrad, 44 var i akademisk stilling uten doktorgrad og 31 var doktorgradsstipendiater. Gjennomsnittsalder var 52 år, og 28 % var kvinner. 71 % hadde universitet som hovedarbeidsplass. Mediant antall fagfellevurderte publikasjoner var 19 per femårsperiode. Gjennomsnittlig årslønn var 498 000 kroner, og gjennomsnittlig ønsket lønnsøkning i hovedstilling var 279 000 kroner. Rimelig avlønning for bedømmelse av en doktorgradsavhandling og en 45 minutters originalforelesning ble i gjennomsnitt angitt å være henholdsvis 18 700 og 3 200 kroner. I en multippel lineær regresjonsanalyse var forklaringsvariablene for aktuell lønn arbeidsgiver, kompetanse, alder og kjønn. Differansen mellom rimelig og aktuell lønn lot seg i noen grad forutsi ved vitenskapelig produksjon og arbeidsgiver.
Fortolkning. Universitetene bør i sin lønnspolitikk legge større vekt på legeforskerens vitenskapelige produksjon og være mer opptatt av det store gapet mellom universitetsansatte legeforskere og legeforskere med andre arbeidsgivere.
Høyere lønn som stimuleringstiltak for vitenskapelig aktivitet?
Gulsvik A, Aasland OG. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2113-6.