Høyere lønn som stimuleringstiltak for vitenskapelig aktivitet?

Gulsvik A, Aasland OG. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2113-6.

Sammendrag:
Bakgrunn. Det er lite kunnskap om hvordan lønnen etableres for leger som primært er forskere.
Materiale og metode. Ved en spørreundersøkelse våren 2005 svarte 304 av 487 (62 %) yrkesaktive medlemmer av Leger i vitenskapelige stillinger (LVS) på spørsmål om hvordan de opplevde at kompetanse og vitenskapelig produksjon hadde innflytelse på lønn i hovedstilling, og om hvilken lønn de mente var rimelig for en person med deres produksjon og kompetanse.
Resultater. 128 av respondentene var professorer i hovedstilling, 101 var i akademisk mellomstilling med doktorgrad, 44 var i akademisk stilling uten doktorgrad og 31 var doktorgradsstipendiater. Gjennomsnittsalder var 52 år, og 28 % var kvinner. 71 % hadde universitet som hovedarbeidsplass. Mediant antall fagfellevurderte publikasjoner var 19 per femårsperiode. Gjennomsnittlig årslønn var 498 000 kroner, og gjennomsnittlig ønsket lønnsøkning i hovedstilling var 279 000 kroner. Rimelig avlønning for bedømmelse av en doktorgradsavhandling og en 45 minutters originalforelesning ble i gjennomsnitt angitt å være henholdsvis 18 700 og 3 200 kroner. I en multippel lineær regresjonsanalyse var forklaringsvariablene for aktuell lønn arbeidsgiver, kompetanse, alder og kjønn. Differansen mellom rimelig og aktuell lønn lot seg i noen grad forutsi ved vitenskapelig produksjon og arbeidsgiver.
Fortolkning. Universitetene bør i sin lønnspolitikk legge større vekt på legeforskerens vitenskapelige produksjon og være mer opptatt av det store gapet mellom universitetsansatte legeforskere og legeforskere med andre arbeidsgivere.

Artikkelen kan leses i fulltekst her.